Read Norwegian 1978 Johannes 13 Bible Online

Johannes 13 - Norwegian 1978 bible

Johannes 13

¹Det var like før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste.

²De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanken at han skulle forråde ham.

³Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hånd, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud.

⁴Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg.

⁵Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørker dem med linkledet som han hadde rundt livet.

⁶Han kommer så til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine føtter?»

⁷Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.»

⁸«Aldri skal du vaske mine føtter,» sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har vi ikke lenger noe sammen,» svarte Jesus.

⁹Da sier Peter: «Herre, vask ikke bare føttene, men også hendene og hodet!»

¹⁰Jesus svarte: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene — men ikke alle.»

¹¹For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»

¹²Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, satte han seg til bords igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere?

¹³Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det.

¹⁴Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, så må også dere vaske hverandres føtter.

¹⁵Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.

¹⁶Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn sin herre, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham.

¹⁷Nå vet dere dette. Om dere også gjør det, priser jeg dere lykkelige.

¹⁸Jeg snakker ikke om dere alle, for jeg vet hvem jeg har utvalgt. Men dette ord i Skriften må oppfylles: [18] Den som spiser mitt brød, viste meg hælen.

¹⁹Nå sier jeg dere dette før det skjer, for at dere, når det er skjedd, skal tro at «jeg er Han».

²⁰Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tar imot en som jeg har sendt, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.»

²¹Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i sitt innerste og utbrøt: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.»

²²Disiplene så på hverandre; de skjønte ikke hvem han mente.

²³En av dem, den disippel som Jesus hadde kjær, satt til bords ved siden av Jesus.

²⁴Simon Peter nikket til ham for at han skulle spørre hvem han mente.

²⁵Han lente seg da tilbake mot Jesus og sa: «Herre, hvem er det?»

²⁶Jesus svarte: «Det er han som jeg gir det stykket jeg dypper nå.» Så dyppet han et stykke i fatet og gav det til Judas, sønn av Simon Iskariot.

²⁷Da Judas hadde fått stykket, fór Satan i ham. Jesus sier til ham: «Gjør det snart, det du vil gjøre.»

²⁸Ingen ved bordet skjønte hva han mente med dette.

²⁹Siden Judas hadde pengepungen, trodde noen at Jesus ville han skulle gå og kjøpe det de trengte til høytiden, eller at han skulle gi noe til de fattige.

³⁰Da Judas hadde fått stykket, gikk han straks ut. Det var natt.

³¹Da han var gått, sa Jesus: «Nå ble Menneskesønnen forherliget, og Gud ble forherliget ved ham.

³²Og er Gud blitt forherliget ved ham, skal Gud også gi ham del i herligheten, og han skal gjøre det snart.

³³Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal søke meg, men det jeg sa til jødene, sier jeg nå igjen til dere: Dit jeg går, kan dere ikke komme.

³⁴Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.

³⁵Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.»

³⁶Simon Peter sier til ham: «Herre, hvor går du hen?» Jesus svarte: «Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå. Senere skal du følge meg.»

³⁷«Hvorfor kan jeg ikke følge deg nå?» sier Peter. «Jeg vil gi livet mitt for deg.»

³⁸Jesus svarte: «Du vil gi livet for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.