Read Norwegian 1978 Johannes 20 Bible Online

Johannes 20 - Norwegian 1978 bible

Johannes 20

¹Tidlig om morgenen den første dag i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven. Da så hun at steinen foran graven var tatt bort.

²Hun løp av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sa: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»

³Da gikk Peter og den andre disippelen av sted ut til graven.

⁴De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først fram til graven.

⁵Han bøyde seg inn og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn i graven.

⁶Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der,

⁷og kledet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv.

⁸Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde.

⁹Hittil hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han skulle stå opp fra de døde.

¹⁰Disiplene gikk så hjem.

¹¹Men Maria ble stående og gråte like utenfor graven. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven,

¹²og fikk se to engler i skinnende hvite klær som satt der Jesu legeme hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene.

¹³«Hvorfor gråter du, kvinne?» sa de. Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»

¹⁴I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han.

¹⁵«Hvorfor gråter du, kvinne?» sier Jesus. «Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sier til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.»

¹⁶«Maria,» sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» — det betyr mester.

¹⁷Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg er ennå ikke fart opp til Faderen. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg farer opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.»

¹⁸Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte dem hva han hadde sagt til henne.

¹⁹Det var om kvelden samme dag, den første dag i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han stod midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.»

²⁰Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.

²¹Igjen sa han til dem: «Fred være med dere. Likesom Faderen har sendt meg, sender jeg dere.»

²²Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den Hellige Ånd.

²³Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt.»

²⁴Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom.

²⁵«Vi har sett Herren,» sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og får legge fingeren i det og stikke hånden i hans side, vil jeg ikke tro.»

²⁶Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket; han stod midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.»

²⁷Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, og se mine hender, og kom med hånden og stikk den i min side. Vær ikke vantro, men troende!»

²⁸«Min Herre og min Gud!» sa Tomas.

²⁹Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser og likevel tror.»

³⁰Jesus gjorde også mange andre tegn for disiplenes øyne, som det ikke er skrevet om i denne boken.

³¹Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.