Read Norwegian 1978 Johannes 5 Bible Online

Johannes 5 - Norwegian 1978 bible

Johannes 5

¹Etter dette var det en av jødenes høytider, og Jesus drog opp til Jerusalem.

²Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger, [6]

³og der lå det en mengde syke: blinde, lamme, vanføre. De ventet på at vannet skulle bli rørt opp. [7]

⁴For en Herrens engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, hvilken sykdom han så led av.

⁵Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år.

⁶Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og han sa til ham: «Vil du bli frisk?»

⁷Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet er rørt opp. Og når så jeg kommer, er det alltid en annen som går uti før meg.»

⁸Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!»

⁹Og straks ble mannen frisk; han tok båren og gikk. Men det var sabbat denne dagen,

¹⁰og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.»

¹¹Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: Ta båren din og gå!»

¹²«Hvem er den mannen som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de.

¹³Han som var blitt frisk, visste ikke hvem han var. For Jesus hadde trukket seg unna, fordi det var så mye folk der.

¹⁴Senere traff Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.»

¹⁵Mannen gikk, og han fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

¹⁶Fordi Jesus hadde gjort dette på sabbaten, begynte jødene å forfølge ham.

¹⁷Men han sa til dem: «Min Far arbeider til denne dag; også jeg arbeider.»

¹⁸Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få ham drept; ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg dermed lik Gud.

¹⁹Men Jesus tok til orde og sa til dem: Sannelig, sannelig, det sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. Det Faderen gjør, det gjør også Sønnen.

²⁰For Faderen elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn dette, så dere skal undre dere.

²¹For likesom Faderen reiser opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil.

²²Og Faderen dømmer ingen, men han har overgitt all dom til Sønnen,

²³for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Faderen som har sendt ham.

²⁴Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.

²⁵Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den tid kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.

²⁶For likesom Faderen har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg,

²⁷og han har gitt ham myndighet til å holde dom, fordi han er Menneskesønnen.

²⁸Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst.

²⁹De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom.

³⁰Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg hører, og etter det dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For det er ikke min egen vilje jeg vil fremme, men hans vilje som har sendt meg.

³¹Vitner jeg om meg selv, da er mitt vitnesbyrd ikke gyldig.

³²Men det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at hans vitnesbyrd om meg er sant.

³³Dere sendte bud til Johannes, og han vitnet for sannheten.

³⁴Jeg tar ikke imot noe vitnesbyrd fra et menneske, men jeg sier dette for at dere skal bli frelst.

³⁵Johannes var et brennende og skinnende lys, og for en stund ville dere glede dere i lyset fra ham.

³⁶Men jeg har et sterkere vitnesbyrd enn det Johannes gav: de gjerninger Faderen har gitt meg å fullføre. De gjerninger jeg gjør, vitner om at Faderen har sendt meg.

³⁷Ja, Faderen som har sendt meg, han har selv vitnet om meg. Hans røst har dere aldri hørt, og hans skikkelse har dere ikke sett.

³⁸Hans ord har ingen plass i dere, for dere tror ikke på den han har sendt.

³⁹Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem — og nettopp de vitner om meg!

⁴⁰Men dere vil ikke komme til meg slik at dere kan ha liv.

⁴¹Jeg tar ikke imot ære fra mennesker,

⁴²men jeg kjenner dere og vet at dere ikke eier kjærligheten til Gud.

⁴³Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Men om en annen kommer i sitt eget navn, så tar dere imot ham.

⁴⁴Hvordan kan dere tro, dere som gjerne vil ha ære av hverandre og ikke søker ære hos den eneste Gud?

⁴⁵Tro ikke at jeg vil anklage dere hos Faderen. Den som anklager dere, er Moses, han som dere setter deres håp til.

⁴⁶Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er om meg han har skrevet.

⁴⁷Hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?