Read Norwegian 1978 Johannes 6 Bible Online

Johannes 6 - Norwegian 1978 bible

Johannes 6

¹Senere drog Jesus over til den andre siden av Galilea-sjøen, som også kalles Tiberias-sjøen.

²En stor folkemengde fulgte etter ham, fordi de så de tegn han gjorde ved å helbrede de syke.

³Jesus gikk opp i fjellet, og der satte han seg ned sammen med sine disipler.

⁵Da Jesus så opp og la merke til at en stor folkemengde kom til ham, sa han til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød, så alle disse kan få noe å spise?»

⁶Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre.

⁷Filip svarte: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få et lite stykke.»

⁸En annen av disiplene, Andreas, bror til Simon Peter, sa da til ham:

⁹«Det er en liten gutt her, som har fem byggbrød og to fisker, men hva er det til så mange?»

¹⁰Da sa Jesus: «La folket sette seg ned.» Det var mye gress på stedet, og de satte seg ned. Tallet på mennene var omkring fem tusen.

¹¹Da tok Jesus brødene, bad takkebønnen og delte ut til dem mens de satt der, likeså av fiskene, så mye de ville ha.

¹²Da de var blitt mette, sa han til disiplene: «Sank sammen de stykkene som er blitt til overs, slik at ingen ting går til spille.»

¹³De gjorde det, og de fylte tolv kurver med stykker som var blitt igjen av de fem byggbrødene, etter at alle hadde spist.

¹⁴Da folk så det tegnet som Jesus hadde gjort, sa de: «Dette er profeten som skal komme til verden!»

¹⁵Jesus forstod at de ville komme og føre ham bort med makt for å gjøre ham til konge. Derfor gikk han fra dem opp i fjellet, han alene.

¹⁶Da det ble kveld, kom disiplene ned til sjøen

¹⁷og gikk om bord i båten for å dra over til Kapernaum. Det var allerede mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet ned til dem.

¹⁸Sjøen gikk høyt, for det blåste en kraftig vind.

¹⁹Da de hadde rodd tjuefem eller tretti stadier, så de at Jesus kom gående på sjøen og nærmet seg båten, og de ble grepet av frykt.

²⁰Men Jesus sa til dem: «Det er meg, vær ikke redde!»

²¹Da lot de ham komme opp i båten, og straks var den ved land der de skulle legge til.

²²Dagen etter var det ennå mange mennesker på den andre siden av sjøen. De hadde sett at det bare var én båt der og at Jesus ikke var gått om bord i den sammen med disiplene; de hadde dratt bort alene.

²³Nå kom noen båter fra Tiberias og la til nær det stedet hvor Herren hadde bedt takkebønnen og de hadde spist brødet.

²⁴Da folk så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de i båtene og drog over til Kapernaum og lette etter Jesus der.

²⁵De fant ham da på den siden av sjøen og sa til ham: «Rabbi, når kom du hit?»

²⁶Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, det sier jeg dere: Dere søker meg fordi dere spiste av brødene og ble mette, ikke fordi dere har sett tegn.

²⁷Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Gud, Faderen, satt sitt segl.»

²⁸Da sa de til ham: «Hva er da de gjerninger Gud vil vi skal gjøre?»

²⁹Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: å tro på ham som Gud har sendt.»

³⁰«Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg?» spurte de. «Hva kan du gjøre?

³¹Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen gav han dem å spise.»

³²Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses gav dere ikke brødet fra himmelen; det er min Far som gir dere det sanne brød fra himmelen.

³³Guds brød er det brød som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.»

³⁴Da sa de: «Herre, gi oss alltid dette brød.»

³⁵Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.

³⁶Men jeg har sagt dere at dere har sett meg og likevel ikke tror.

³⁷Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg så visst ikke støte bort.

³⁸For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, som har sendt meg.

³⁹Og hans vilje er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men reise dem opp på den siste dag.

⁴⁰For dette er min Fars vilje, at den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.»

⁴¹Jødene mumlet forarget fordi han sa: «Jeg er brødet som kommer ned fra himmelen.»

⁴²Og de spurte: «Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Vi kjenner da både hans far og hans mor. Hvordan kan han si at han er kommet ned fra himmelen?»

⁴³Jesus svarte: «Hold opp med denne murringen!

⁴⁴Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham; og jeg skal reise ham opp på den siste dag.

⁴⁵Det står skrevet hos profetene: Alle skal være opplært av Gud. Den som hører på Faderen og lærer av ham, kommer til meg.

⁴⁶Jeg sier ikke at noen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, har sett Faderen.

⁴⁷Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv.

⁴⁸Jeg er livets brød.

⁴⁹Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde.

⁵⁰Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør.

⁵¹Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brød, skal leve til evig tid. Og det brød jeg vil gi, er mitt legeme som jeg gir til liv for verden.»

⁵²Nå ble det en strid mellom jødene, og de sa: «Hvordan kan han gi oss sitt legeme å spise?»

⁵³Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere.

⁵⁴Men den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.

⁵⁵For mitt legeme er den sanne mat, og mitt blod er den sanne drikk.

⁵⁶Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.

⁵⁷Likesom Faderen, den levende, har sendt meg, og jeg har liv ved ham, slik skal også den som spiser meg, ha liv ved meg.

⁵⁸Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det fedrene spiste, de som døde. For den som spiser dette brød, skal leve i all evighet.»

⁵⁹Dette sa han da han lærte folket i synagogen i Kapernaum.

⁶⁰Mange av disiplene som hørte det, sa da: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?»

⁶¹Jesus visste med seg selv at disiplene hans var forarget, og han sa: «Synes dere dette er anstøtelig?

⁶²Hva så når dere ser Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før?

⁶³Det er Ånden som gjør levende; her kan mennesket intet utrette. De ord jeg har talt til dere, er ånd og liv.

⁶⁴Men det er noen av dere som ikke tror.» For Jesus visste fra første stund hvem som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham.

⁶⁵Og han la til: «Derfor sa jeg til dere at ingen kan komme til meg uten at det er gitt ham av Faderen.»

⁶⁶Etter dette trakk mange av hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring sammen med ham.

⁶⁷Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?»

⁶⁸Men Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,

⁶⁹og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»

⁷⁰Da sa Jesus: «Har jeg ikke utvalgt dere tolv? Og en av dere er en djevel.»

⁷¹Han tenkte på Judas, sønn av Simon Iskariot. For han skulle forråde Jesus, han som var en av de tolv.