Read Norwegian 1978 Apostlenes gjerninger 11 Bible Online

Apostlenes gjerninger 11 - Norwegian 1978 bible

Apostlenes gjerninger 11

¹Apostlene og brødrene omkring i Judea fikk nå høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.

²Da Peter kom opp til Jerusalem, bebreidet de omskårne ham og sa:

³«Du tok inn hos uomskårne og spiste sammen med dem.»

⁴Da begynte Peter å forklare alt for dem fra først til sist:

⁵Jeg var i byen Jaffa. Mens jeg bad, kom jeg i henrykkelse og fikk et syn. Noe dalte ned, akkurat som en stor duk som ble senket ned fra himmelen etter de fire hjørnene, og den kom helt ned til meg.

⁶Jeg stirret på den og så nøye etter, og da fikk jeg se jordens firbente dyr, ville dyr, krypdyr og himmelens fugler.

⁷Så hørte jeg også en røst si til meg: «Peter, ta for deg, slakt og spis.»

⁸Jeg svarte: «Det kan jeg ikke, Herre, for aldri er noe vanhellig og urent kommet inn i min munn.»

⁹For annen gang lød røsten fra himmelen: «Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.»

¹⁰Dette hendte tre ganger, og alt ble tatt opp til himmelen igjen.

¹¹I det samme stod tre menn utenfor huset hvor jeg bodde, de var utsendt til meg fra Cæsarea.

¹²Ånden sa til meg at jeg skulle dra sammen med dem uten å betenke meg. Disse seks brødrene reiste også med, og vi kom inn i mannens hus.

¹³Han fortalte oss hvorledes han i sitt eget hus hadde sett en engel som sa: «Send bud til Jaffa og be Simon med tilnavnet Peter komme hit.

¹⁴Han skal tale ord til deg som gir deg og alle dine frelse.»

¹⁵Og da jeg begynte å tale, kom Den Hellige Ånd over dem likesom over oss i begynnelsen.

¹⁶Da husket jeg Herrens ord, at han sa: «Johannes døpte med vann, men dere skal døpes med Den Hellige Ånd.»

¹⁷Når Gud har gitt dem den samme gave som vi fikk da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem er da jeg, så jeg skulle kunne hindre Gud?

¹⁸Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de priste Gud og sa: «Så har da Gud også latt hedningene få vende om og vinne livet!»

¹⁹Under den forfølgelse som brøt løs på grunn av Stefanus, var noen av de fordrevne kommet så langt som til Fønikia, Kypros og Antiokia. Men de hadde forkynt Ordet bare for jøder.

²⁰Noen av dem, folk fra Kypros og Kyréne, kom til Antiokia, hvor de også talte til grekere og forkynte evangeliet om Herren Jesus.

²¹Og Herrens hånd var med dem, slik at mange kom til tro og vendte om til Herren.

²²Det som var skjedd, kom også menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia.

²³Da han kom dit og fikk se Guds nådes gjerning, ble han glad, og han oppfordret alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.

²⁴For han var en god mann, fylt av Den Hellige Ånd og tro. Og en stor mengde mennesker ble vunnet for Herren.

²⁵Han drog så til Tarsus for å oppsøke Saulus,

²⁶som han fant og tok med seg til Antiokia. Et helt år var de sammen i menigheten der og gav mange mennesker opplæring i troen. Det var i Antiokia disiplene for første gang ble kalt kristne.

²⁷På den tid kom noen profeter fra Jerusalem til Antiokia.

²⁸En av dem, som hette Agabus, stod fram og varslet ved Ånden at en stor hungersnød skulle ramme hele verden. Det var den som kom under keiser Claudius. [16]

²⁹Da ble disiplene enige om at enhver av dem skulle gi så mye han kunne avse, for å hjelpe de brødrene som bodde i Judea.

³⁰Dette gjorde de, og de sendte gaven med Barnabas og Saulus til de eldste.