Read Norwegian 1978 Apostlenes gjerninger 12 Bible Online

Apostlenes gjerninger 12 - Norwegian 1978 bible

Apostlenes gjerninger 12

¹På den tid lot kong Herodes noen av menigheten gripe og fór hardt fram mot dem. [17]

²Jakob, bror av Johannes, ble henrettet med sverd. [18]

³Da Herodes merket at jødene likte dette, gikk han videre og arresterte også Peter. Det var i de usyrede brøds høytid.

⁴Etter at han var tatt, ble han satt i fengsel, hvor fire vaktskift på fire mann hver ble satt til å holde vakt over ham. Etter påske ville Herodes så føre ham fram for folket.

⁵Peter ble da sittende i fengslet, og imens bad menigheten inderlig til Gud for ham.

⁶Natten før Herodes skulle føre ham fram, lå Peter og sov mellom to soldater. Han var bundet med to lenker, og fengslet ble bevoktet av vaktposter som stod utenfor døren.

⁷Med ett stod en Herrens engel der, og et lys strålte i rommet. Han vekket Peter med et puff i siden og sa: «Skynd deg, stå opp!» Da falt lenkene av hendene hans,

⁸og engelen sa til ham: «Ta på deg beltet og sandalene dine.» Da han hadde gjort det, sa engelen: «Kast kappen om deg og følg etter meg.»

⁹Og han fulgte etter ham ut. Han forstod ikke at engelen og det som hendte, var noe virkelig, men trodde det var et syn.

¹⁰De passerte første og annen vakt og kom til jernporten som fører ut til byen. Den åpnet seg av seg selv, de gikk ut og fortsatte nedover den første gaten. Der forsvant engelen plutselig for ham.

¹¹Peter kom til seg selv igjen og sa: «Nå forstår jeg at Herren virkelig sendte sin engel for å fri meg fra Herodes’ hånd og berge meg fra det jødefolket nå går og venter på.»

¹²Da dette var blitt klart for Peter, gikk han til huset hvor Maria bodde, mor til Johannes med tilnavnet Markus. Mange var kommet sammen der for å be.

¹³Han banket på ytterdøren, og en tjenestepike som hette Rode, kom for å lukke opp.

¹⁴Da hun kjente igjen Peters stemme, glemte hun av bare glede å åpne døren, men sprang inn og fortalte at Peter stod utenfor.

¹⁵«Du er fra sans og samling!» sa de til henne. Men da hun holdt på sitt, sa de: «Det må være hans engel.»

¹⁶Imens fortsatte Peter å banke. Da de åpnet og så ham, ble de ute av seg av undring.

¹⁷Han gjorde tegn med hånden at de skulle være stille, og fortalte hvorledes Herren hadde ført ham ut av fengslet. Så sa han: «La Jakob og brødrene få vite dette.» Deretter gikk han igjen og drog til et annet sted. [19]

¹⁸Om morgenen ble det stort oppstyr blant soldatene: Hvor var det blitt av Peter?

¹⁹Herodes ettersøkte ham, og da han ikke ble funnet, holdt han forhør over vaktpostene og befalte at de skulle føres bort og henrettes. Selv drog han fra Judea og ned til Cæsarea for å være der.

²⁰Herodes hadde lenge vært forbitret på befolkningen i Tyrus og Sidon. Disse ble nå enige om å vende seg til ham. Da de hadde greid å få kongens kammerherre, Blastus, på sin side, bad de om fred, for de fikk sine forsyninger fra kongens områder.

²¹På en fastsatt dag tok Herodes på seg sitt kongelige skrud, satte seg på en ærestribune og talte til folket.

²²Mengden hyllet ham og ropte: «Her taler en gud, ikke et menneske.»

²³Øyeblikkelig slo en Herrens engel ham fordi han ikke hadde gitt Gud æren. Han ble oppspist av ormer og døde.

²⁴Men Guds ord hadde fremgang og spredte seg vidt omkring.

²⁵Barnabas og Saulus utførte sitt oppdrag i Jerusalem og tok med seg Johannes med tilnavnet Markus da de drog derfra.