Read Norwegian 1978 Apostlenes gjerninger 14 Bible Online

Apostlenes gjerninger 14 - Norwegian 1978 bible

Apostlenes gjerninger 14

¹Også i Ikonium gikk de til jødenes synagoge, og de talte slik at en stor mengde jøder og grekere kom til troen.

²Men de jøder som ikke ville tro, fikk satt opp hedningene og gjort dem fiendtlig stemt mot brødrene.

³Likevel ble de der en tid og forkynte med frimodig tillit til Herren, som selv vitnet for sitt nådeord ved de tegn og under som han lot skje ved deres hender.

⁴Byens befolkning ble delt i to, noen var for jødene, andre holdt med apostlene.

⁵Hedningene og jødene med sine ledere bestemte seg nå for å mishandle dem og steine dem.

⁶Da de fikk rede på det, flyktet de til Lykaonia, til byene Lystra og Derbe og egnen der omkring.

⁷Der forkynte de evangeliet.

⁸I Lystra var det en mann som var lam i føttene. Han hadde vært vanfør fra fødselen og aldri kunnet gå.

⁹Denne mannen hørte Paulus forkynne. Paulus så nøye på ham, og da han skjønte at han hadde tro så han kunne bli helbredet,

¹⁰ropte han: «Reis deg opp, og stå på føttene dine!» Da sprang han opp og gikk omkring.

¹¹Folkemassen så hva Paulus hadde gjort, og satte i å rope på lykaonisk: «Gudene er blitt som mennesker og er kommet ned til oss.»

¹²Og de kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, siden det var han som førte ordet. [21] [22]

¹³Presten ved Zevs-templet like utenfor byen kom til byporten med okser og blomsterkranser og ville ofre sammen med folkemengden.

¹⁴Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, flerret de kappene sine, løp fram i mengden [23]

¹⁵og ropte: «Hva er det dere finner på, folk? Vi er jo alminnelige mennesker akkurat som dere. Og vi forkynner at dere må vende om fra disse avgudene som ingen ting duger, til den levende Gud, han som skapte himmel og jord og havet og alt som er i dem.

¹⁶Han tillot nok i tidligere tider alle folkeslagene å gå sine egne veier,

¹⁷men han lot sine velgjerninger vitne om seg. Fra himmelen sendte han regn og grøde i rett tid, han har gitt dere føde og fylt hjertene med glede.»

¹⁸Med slike ord klarte de så vidt å hindre folk i å ofre til dem.

¹⁹Men da kom det noen jøder fra Antiokia og Ikonium. De fikk mengden over på sin side, så de steinet Paulus. Deretter slepte de ham utenfor byen og trodde han var død.

²⁰Men disiplene slo ring om ham, og han kom seg opp og gikk inn i byen. Neste dag drog han med Barnabas til Derbe.

²¹De forkynte evangeliet i denne byen og vant mange disipler. Så reiste de tilbake til Lystra, videre til Ikonium og derfra til Antiokia.

²²De styrket disiplene, oppfordret dem til å holde fast ved troen og sa: «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.»

²³I hver menighet valgte de ut eldste for dem; og under bønn og faste overgav de dem til den Herre de trodde på.

²⁴Så reiste de gjennom Pisidia og kom til Pamfylia.

²⁵De forkynte Ordet i Perge og drog så ned til Attalia.

²⁶Derfra seilte de tilbake til Antiokia, hvor de en gang var blitt overgitt til Guds nåde for å fullføre den oppgave som nå var avsluttet.

²⁷Da de var tilbake her, samlet de menigheten og fortalte hva Gud hadde brukt dem til, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.

²⁸Her ble de en lang tid sammen med disiplene.