Read Norwegian 1978 Apostlenes gjerninger 17 Bible Online

Apostlenes gjerninger 17 - Norwegian 1978 bible

Apostlenes gjerninger 17

¹De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika. Der var det en jødisk synagoge,

²og Paulus gikk dit som han pleide. Tre sabbater på rad talte han med dem ut fra skriftene.

³Han tolket dem og forklarte at Messias måtte lide og stå opp fra de døde, og sa: «Det er Jesus, han jeg forkynner for dere, som er Messias.»

⁴Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde også en stor gruppe grekere av dem som trodde på jødenes Gud, og en god del fornemme kvinner.

⁵Dette gjorde jødene forbitret, og de fikk med seg noen av pøbelen på torget og laget et oppløp som satte byen på ende. De stormet mot Jasons hus og lette etter dem for å trekke dem ut i folkemengden.

⁶Da de ikke fant dem, slepte de Jason og noen av brødrene med seg til dommerne og ropte: «Disse folkene som oppvigler hele verden, er nå også kommet hit,

⁷og Jason har tatt imot dem. Alle handler de stikk imot keiserens befalinger, for de påstår at en annen er konge, nemlig Jesus.»

⁸Både folkemengden og dommerne ble oppskremt da de hørte dette,

⁹og Jason og de andre fikk ikke gå før de hadde stilt en pengesum som sikkerhet.

¹⁰Så snart det ble natt, sendte brødrene Paulus og Silas til Berøa. Da de var kommet dit, gikk de til jødenes synagoge.

¹¹Jødene der var mer høysinnet enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om det stemte.

¹²Mange av dem kom til troen, og det samme gjorde ganske mange fremstående greske kvinner og mange greske menn.

¹³Men da jødene i Tessalonika fikk greie på at Paulus forkynte Guds ord også i Berøa, kom de dit og hisset opp folkemengden og laget bråk.

¹⁴Straks sendte brødrene Paulus av gårde for at han skulle dra ned til kysten, mens Silas og Timoteus ble igjen.

¹⁵De som gikk med Paulus, fulgte ham til Aten og drog så tilbake med beskjed til Silas og Timoteus om å komme til ham så snart som mulig.

¹⁶Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble han rystet over å se at byen var full av avgudsbilder.

¹⁷Han talte i synagogen med jødene og dem som trodde på jødenes Gud, og med dem han hver dag traff på torget.

¹⁸Noen av de epikureiske og stoiske filosofer diskuterte også med ham, og noen sa: «Hva er det egentlig denne pratmakeren sier?» Men andre mente: «Han er visst en som forkynner fremmede guder.» Det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og oppstandelsen. [27]

¹⁹De tok da Paulus med seg og førte ham opp på Areopagos og sa: «Kan vi få vite hva det er for slags ny lære du kommer med? [28]

²⁰For det er merkverdige ting vi hører, og vi vil gjerne vite hva det egentlig dreier seg om.»

²¹Verken atenerne eller utlendingene som bor der, bruker tiden til noe annet enn å fortelle og høre siste nytt.

²²Da stod Paulus fram midt på Areopagos og sa: Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse.

²³For da jeg gikk omkring og så på deres helligdommer, fant jeg et alter med denne innskrift: «For en ukjent Gud». Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere.

²⁴Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer reist av menneskehender.

²⁵Heller ikke trenger han noe av det menneskers hender kan tjene ham med. Det er jo han som gir alle liv og ånde og alle ting.

²⁶Han lot alle folkeslag, som stammer fra ett menneske, bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder.

²⁷Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste en av oss.

²⁸For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere sier: «For vi er hans slekt.» [29]

²⁹Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke.

³⁰Disse uvitenhetens tider har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker hvor de enn er, at de må vende om.

³¹For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet, og har til dette bestemt en mann. Det har han gjort troverdig for alle ved å oppreise ham fra de døde.

³²Men da de hørte om oppstandelse fra de døde, gjorde noen narr av ham, men andre sa: «Vi hører deg gjerne tale mer om dette en annen gang.»

³³Så gikk Paulus fra dem.

³⁴Men det var noen som sluttet seg til ham og kom til tro. Blant dem var Dionysios fra Areopagos-rådet og en kvinne som hette Damaris og noen andre.