Read Norwegian 1978 Apostlenes gjerninger 2 Bible Online

Apostlenes gjerninger 2 - Norwegian 1978 bible

Apostlenes gjerninger 2

¹Da pinsedagen kom, var de alle samlet.

²Med ett kom det et brus fra himmelen som når det blåser en sterk storm, og det fylte huset hvor de satt.

³Tunger likesom av ild kom til syne, og de delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.

⁴Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne.

⁵I Jerusalem bodde det fromme jøder fra all verdens land.

⁶En stor mengde samlet seg da de hørte denne lyden, og de ble helt forvirret; for hver enkelt hørte sitt eget språk bli talt.

⁷Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler?

⁸Hvordan henger det sammen at enhver av oss hører dem tale på vårt eget morsmål?

⁹Vi er partere og medere og elamitter, folk fra Mesopotamia, Judea og Kappadokia, fra Pontos og Asia,

¹⁰Frygia og Pamfylia, fra Egypt og Libyaområdet mot Kyréne,

¹¹vi er jøder eller har gått over til jødedommen og har flyttet hit fra Roma, kretere og arabere — og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne språk.»

¹²De visste ikke hva de skulle tro, og forvirret spurte de hverandre: «Hva er dette for noe?»

¹³Men noen gjorde narr og sa: «De har drukket søt vin og er fulle.»

¹⁴Da trådte Peter fram sammen med de elleve, tok til orde og talte til dem: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La meg kunngjøre for dere det som her skjer. Hør nå på det jeg sier!

¹⁵Disse mennene er ikke fulle som dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen.

¹⁶Men her skjer det som profeten Joel talte om:

¹⁷I de siste dager skal det skje, ¬sier Gud: Jeg vil utøse min Ånd ¬over alle mennesker. Sønner og døtre hos dere ¬skal tale profetiske ord, de unge menn skal ha syner, og de gamle blant dere ¬ha drømmer.

¹⁸Selv over mine treller ¬og trellkvinner vil jeg i de dager utøse ¬av min Ånd, og de skal tale profetisk.

¹⁹Jeg lar jærtegn vise seg ¬oppe på himmelen og tegn nede på jorden: blod, ild og røkskyer.

²⁰Solen skal forvandles ¬til mørke, og månen blir som blod, før Herrens dag kommer, ¬den store og strålende.

²¹Og hver den som påkaller ¬Herrens navn, skal bli frelst.

²²Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann Gud utpekte for dere gjennom de mektige gjerninger, under og tegn som Gud lot ham gjøre blant dere, og som dere selv kjenner til.

²³Han ble utlevert til dere slik Gud på forhånd hadde bestemt og visste om, og ved hjelp av menn som ikke kjenner Guds lov, naglet dere ham til korset og drepte ham.

²⁴Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens veer. Det var jo ikke mulig for døden å holde ham fast.

²⁵For David sier om ham: Jeg hadde alltid mine øyne ¬vendt mot Herren, for han er ved min ¬høyre side, for at jeg ikke skal vakle.

²⁶Derfor gledet mitt hjerte seg, ¬og min tunge jublet, og selv mitt legeme ¬skal bo med håp.

²⁷For du skal ikke la min sjel ¬bli i dødsriket og ikke la din Hellige gå ¬til grunne.

²⁸Du har lært meg å kjenne ¬livets veier, og du skal fylle meg med glede ¬for ditt åsyn.

²⁹Brødre, la meg tale fritt og åpent til dere om vår stamfar David. Han døde og ble begravet, og den dag i dag har vi hans grav hos oss.

³⁰Men han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovt å sette en av hans etterkommere på hans trone.

³¹Derfor så han inn i fremtiden og talte om at Messias skulle oppstå. Han er det som ikke ble i dødsriket, og det er hans legeme som ikke skulle gå til grunne.

³²Gud oppreiste denne Jesus, og vi er alle vitner om det.

³³Han ble opphøyd til Guds høyre hånd og mottok av Faderen Den Hellige Ånd som var lovt oss, og utøste den. Dette er det dere ser og hører.

³⁴For David fór ikke opp til himmelen, men han sier: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd

³⁵til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter.

³⁶Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, har Gud gjort både til Herre og Messias.

³⁷Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?»

³⁸Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave. [4]

³⁹For løftet gjelder dere og deres barn og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.»

⁴⁰Også med mange andre ord vitnet han for dem, og han formante dem: «La dere frelse fra denne vrange slekt.»

⁴¹De som tok imot hans budskap, ble døpt, og den dagen ble rundt tre tusen lagt til menigheten.

⁴²Trofast holdt de seg til apostlenes lære og samfunnet, til brødsbrytelsen og bønnene. [5]

⁴³Det kom frykt over hver og en, og mange under og tegn ble gjort av apostlene.

⁴⁴Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles.

⁴⁵De solgte sine eiendommer og annet gods og delte ut til alle etter som enhver trengte det.

⁴⁶De holdt sammen, og hver dag samlet de seg trofast på tempelplassen; i hjemmene brøt de brødet, og de spiste sammen med oppriktig og inderlig glede.

⁴⁷De lovet Gud, og alle satte pris på dem. Hver dag ble nye mennesker frelst, og Herren la dem til menigheten.