Read Norwegian 1978 Apostlenes gjerninger 25 Bible Online

Apostlenes gjerninger 25 - Norwegian 1978 bible

Apostlenes gjerninger 25

¹Tre dager etter at Festus var kommet til provinsen, drog han fra Cæsarea og opp til Jerusalem.

²Overprestene og jødenes ledere kom da til ham med søksmål mot Paulus. Og de bad ham

³gjøre dem den tjeneste å sende Paulus til Jerusalem. De ville nemlig legge seg i bakhold og drepe ham underveis.

⁴Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart skulle tilbake dit.

⁵«De av dere kan bli med som har myndighet til å legge fram anklagen,» sa han, «om det da er noe galt ved mannen.»

⁶Han hadde ikke vært der mer enn åtte–ti dager før han reiste ned til Cæsarea igjen. Neste dag tok han plass på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.

⁷Han kom inn, og jødene som var kommet ned fra Jerusalem, stilte seg rundt ham og fremførte mange alvorlige beskyldninger som de ikke kunne bevise.

⁸Men Paulus forsvarte seg og sa: «Jeg har ikke på noen måte forbrutt meg, verken mot jødenes lov, mot templet eller mot keiseren.»

⁹Festus ville gjerne stå seg godt med jødene, og han sa derfor til Paulus: «Er du villig til å reise opp til Jerusalem og få saken avgjort der, med meg som dommer?»

¹⁰Men Paulus svarte: «For keiserens domstol står jeg, og her har jeg rett til å få dom. Mot jødene har jeg ikke gjort noe galt. Det vet du meget vel.

¹¹Hvis jeg har begått en forbrytelse og gjort noe som fortjener dødsstraff, ber jeg ikke om å få slippe å dø. Men hvis det ikke er noe i det de anklager meg for, da kan ingen utlevere meg til dem. Jeg innanker min sak for keiseren.»

¹²Festus drøftet saken med sine rådgivere og erklærte: «Du har anket til keiseren, du skal reise til keiseren.»

¹³Noen dager senere kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å besøke Festus. [46]

¹⁴Da de hadde vært der noen dager, la Festus saken mot Paulus fram for kongen. «Jeg har en mann her,» sa han, «som Feliks etterlot som fange.

¹⁵Da jeg drog til Jerusalem, gikk overprestene og jødenes eldste til søksmål mot ham og bad om å få ham dømt.

¹⁶Jeg svarte dem at det ikke er romersk sedvane å utlevere noen som er anklaget, før han personlig har møtt anklagerne og fått anledning til å forsvare seg mot klagen.

¹⁷Så kom de sammen her, og jeg lot dem ikke vente lenge; allerede dagen etter inntok jeg dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.

¹⁸Anklagerne stilte seg rundt ham, men de kom ikke med noen beskyldninger om forbrytelser, slik jeg hadde tenkt meg.

¹⁹Det de anførte mot ham, gjaldt noen stridsspørsmål i deres egen religion og noe om en viss Jesus som er død, men som Paulus påstod er i live.

²⁰Jeg visste ikke hvordan jeg skulle ta denne saken og spurte om han kunne tenke seg å reise til Jerusalem for å få saken pådømt der.

²¹Men Paulus anket og ville sitte i varetekt inntil Hans Majestet kan avgjøre saken. Derfor befalte jeg at han skulle bli sittende til jeg får sendt ham til keiseren.»

²²Agrippa sier til Festus: «Jeg skulle selv ha lyst til å høre denne mannen.» «I morgen den dag skal du få høre ham,» svarte han.

²³Neste dag kom Agrippa og Berenike i full stas og toget inn i rettssalen sammen med de militære sjefer og byens fremste menn. På ordre av Festus ble Paulus ført inn.

²⁴Og Festus talte: «Kong Agrippa og alle dere som er til stede her! Foran dere ser dere den mann som har fått hele den jødiske befolkning til å vende seg til meg både i Jerusalem og her. De har høylytt forlangt at han ikke måtte få leve lenger.

²⁵Jeg ble klar over at han ikke hadde gjort noe som fortjener dødsstraff. Men han har selv anket til Hans Majestet, og jeg har besluttet å sende ham dit.

²⁶Imidlertid har jeg ikke sikre opplysninger å skrive til Hans Majestet. Derfor fører jeg ham fram for dere, i første rekke for deg, kong Agrippa, så jeg etter forhøret kan vite hva jeg skal skrive.

²⁷For jeg synes det er meningsløst å oversende en fange uten å gjøre rede for anklagen mot ham.»