Read Norwegian 1978 Apostlenes gjerninger 26 Bible Online

Apostlenes gjerninger 26 - Norwegian 1978 bible

Apostlenes gjerninger 26

¹Agrippa sa da til Paulus: «Du har tillatelse til å legge fram saken din.» Paulus hevet hånden og begynte sitt forsvar:

²Kong Agrippa, jeg priser meg lykkelig at det er for deg jeg i dag skal forsvare meg mot alt det jødene anklager meg for,

³ikke minst fordi du kjenner godt alle jødenes skikker og stridsspørsmål. Derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.

⁴Alle jøder kjenner til mitt liv, for jeg har helt fra barndommen levd blant mitt folk og i Jerusalem.

⁵Derfor vet de også, hvis de bare ville si det, at jeg fra første stund har levd som fariseer og hørt til den strengeste retning i vår religion.

⁶Og nå står jeg anklaget fordi jeg har satt mitt håp til det løfte Gud gav våre fedre,

⁷det som vårt tolvstammefolk selv håper å få se oppfylt — derfor dyrker de Gud utrettelig dag og natt. På grunn av dette håp, konge, blir jeg anklaget av jøder.

⁸Og hvorfor holdes det for utrolig blant dere at Gud oppvekker døde?

⁹Jeg mente selv en gang at det var en plikt av all kraft å bekjempe nasareeren Jesu navn.

¹⁰Det gjorde jeg også i Jerusalem. Jeg fikk fullmakt fra overprestene og kastet mange av de hellige i fengsel, og var det tale om å henrette dem, stemte jeg for.

¹¹Rundt omkring i synagogene fikk jeg dem ofte straffet for å tvinge dem til å spotte, og i mitt raseri forfulgte jeg dem helt til byer i utlandet.

¹²Mens dette stod på, reiste jeg en gang til Damaskus med myndighet og fullmakt fra overprestene.

¹³Underveis, konge, så jeg midt på dagen et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle opp omkring meg og dem som var med meg.

¹⁴Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst si til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å stampe mot brodden.»

¹⁵Jeg spurte: «Hvem er du, Herre?» Og Herren sa: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.

¹⁶Men reis deg nå og stå på dine ben. For jeg har vist meg for deg for å utvelge deg til tjener og til vitne, både om det du har sett av meg og om det du siden skal få se.

¹⁷Fra ditt folk skal jeg redde deg, og fra folkeslagene som jeg sender deg til.

¹⁸Du skal åpne deres øyne, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud, for at de skal få tilgivelse for syndene og arverett sammen med dem som er blitt helliget ved å tro på meg.»

¹⁹Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske syn.

²⁰Men jeg har forkynt, først i Damaskus og Jerusalem, så i hele Judea og for folkeslagene, at de må gjøre bot og vende om til Gud og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen.

²¹Dette er grunnen til at jødene grep meg i templet og forsøkte å drepe meg.

²²Men til denne dag har Gud hjulpet meg, så jeg har vitnet for høy og lav, og jeg har ikke sagt annet enn det profetene og Moses sa skulle hende,

²³at Messias skulle lide og være den første som stod opp fra de døde, og deretter skulle han forkynne lyset for folket og for folkeslagene.

²⁴Da han kom til dette punkt i forsvarstalen, ropte Festus høyt: «Du er fra sans og samling, Paulus! All lærdommen din driver deg fra forstanden.»

²⁵Paulus svarte: «Ærede Festus, jeg er ikke fra forstanden, for alt jeg sier, er sant og vel betenkt.

²⁶Kongen kjenner til alle disse ting, og til ham taler jeg rett ut. Jeg er overbevist om at ikke noe av dette er gått ham forbi; det er jo ikke skjedd i en avkrok.

²⁷Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.»

²⁸Agrippa sa til Paulus: «Det er like før du overtaler meg til å bli en kristen.»

²⁹Og Paulus svarte: «Jeg ønsker til Gud at både du og alle som hører meg i dag, nå eller senere må bli som jeg, bare uten disse lenkene.»

³⁰Så reiste kongen seg og samtidig landshøvdingen og Berenike med hele deres følge.

³¹Da de var kommet ut, snakket de med hverandre og sa: «Den mannen har ikke gjort noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.»

³²Og Agrippa sa til Festus: «Han kunne ha vært løslatt om han ikke hadde anket til keiseren.»