Read Norwegian 1978 Apostlenes gjerninger 28 Bible Online

Apostlenes gjerninger 28 - Norwegian 1978 bible

Apostlenes gjerninger 28

¹Da vi var reddet, fikk vi greie på at øya hette Malta.

²Innbyggerne der var svært hjelpsomme mot oss. De tok seg av oss alle sammen og tente et bål, for det regnet, og det var kaldt.

³Paulus hadde sanket sammen en haug med kvister og lagt på bålet. Da krøp en orm ut på grunn av heten, og den bet seg fast i hånden hans.

⁴Da innbyggerne så dyret henge ned fra hånden hans, sa de til hverandre: «Den mannen er sikkert en morder, siden rettferdighetens gudinne ikke lar ham leve, enda han er reddet fra havet.»

⁵Men Paulus ristet ormen av seg og inn i ilden uten å ha mén av det.

⁶De ventet bare at han skulle hovne opp eller straks falle død om. Da de hadde ventet lenge uten å se at det skjedde noe uvanlig med ham, slo de helt om og sa at han måtte være en gud.

⁷I nærheten av dette stedet lå det et gods som den fremste mannen på øya eide, han hette Publius. Han tok vennlig imot oss som sine gjester i tre dager.

⁸Far til Publius lå akkurat da syk, plaget av feber og dysenteri. Paulus gikk inn til ham, bad og la sine hender på ham og helbredet ham.

⁹Etter dette kom også de andre på øya som var syke, og de ble helbredet.

¹⁰De gjorde stor ære på oss, og da vi reiste, forsynte de oss med det vi trengte.

¹¹Tre måneder senere seilte vi videre med et skip som hadde ligget i vinteropplag på øya. Det var fra Aleksandria og hadde tvillingene som skipsmerke. [49]

¹²Vi anløp Syrakus, hvor vi lå tre dager,

¹³og seilte videre derfra langs kysten fram til Regium. Dagen etter fikk vi sønnavind og nådde Puteoli på to dager.

¹⁴Her støtte vi på brødre, som bad oss bli hos dem en uke. Og så kom vi til Roma.

¹⁵Brødrene der hadde fått høre om oss og møtte oss helt ute ved Forum Appii og Tres Tabernæ. Paulus takket Gud da han så dem, og fikk nytt mot.

¹⁶Da vi var kommet inn i Roma, fikk Paulus tillatelse til å bo privat sammen med den soldaten som skulle overvåke ham.

¹⁷Tre dager senere kalte han sammen de ledende menn blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe galt mot vårt folk eller mot fedrenes skikker, og likevel kommer jeg som en fange fra Jerusalem, hvor jeg ble utlevert til romerne.

¹⁸De forhørte meg og ville løslate meg, fordi jeg ikke hadde gjort noe som fortjente dødsstraff.

¹⁹Men jødene satte seg imot det, og da ble jeg tvunget til å innanke min sak for keiseren, uten at det betyr at jeg anklager mitt folk.

²⁰Av denne grunn har jeg bedt dere komme hit, for at jeg kan treffe dere og snakke med dere. For jeg bærer disse lenker på grunn av Israels håp.»

²¹De svarte: «Vi har ikke fått noe brev om deg fra Judea. Heller ikke er noen av brødrene kommet hit for å melde fra eller gi beskjed om at det er noe galt med deg.

²²Men vi vil gjerne høre av deg hva for meninger du har. For vi vet i alle fall så meget om denne sekten at den overalt støter på motstand.»

²³De avtalte en dag med ham og kom dit hvor han bodde; de var enda flere enn første gang. Han forklarte alt for dem og vitnet om Guds rike. Ut fra Moseloven og profetene forsøkte han å overbevise dem om Jesus, fra tidlig morgen til sent på kveld.

²⁴Noen av dem lot seg overbevise av hans ord, mens andre var vantro.

²⁵De kunne ikke bli enige og gikk fra hverandre, mens Paulus sa dette ene ord: «Det var rett, det som Den Hellige Ånd talte gjennom profeten Jesaja til deres fedre:

²⁶Gå og si til dette folket: Dere skal høre og høre ¬og ikke forstå, se og se og ikke skjelne.

²⁷For dette folks hjerte ¬er blitt sløvt. Ørene deres er blitt ¬tunghørte, og øynene har de lukket til, så de ikke ser ¬med øynene, ikke hører med ørene, ikke forstår med hjertet, og ikke vender om, så jeg får lege dem.

²⁸Så skal dere vite at denne Guds frelse er sendt til folkeslagene, og de skal høre.»

²⁹Da han hadde sagt dette, gikk jødene bort mens de diskuterte heftig med hverandre. [50]

³⁰To hele år levde Paulus i huset han hadde leid seg inn i, og han tok imot alle som kom til ham.

³¹Han forkynte Guds rike og lærte frimodig om Herren Jesus Kristus uten at noen hindret ham.