Read Norwegian 1978 Apostlenes gjerninger 4 Bible Online

Apostlenes gjerninger 4 - Norwegian 1978 bible

Apostlenes gjerninger 4

¹Mens de ennå talte til folket, kom plutselig prestene, sammen med sjefen for tempelvakten og saddukeerne. [7]

²De var oppbrakt over at de lærte folket og forkynte de dødes oppstandelse fordi Jesus var oppstått.

³De arresterte dem og satte dem i fengsel natten over, for det var allerede blitt sent.

⁴Men mange av dem som hadde hørt budskapet, kom til tro, og tallet på menn steg til rundt fem tusen.

⁵Neste dag samlet jødenes rådsherrer seg i Jerusalem sammen med de eldste og de skriftlærde.

⁶Øverstepresten Annas var der og Kaifas, Johannes og Aleksander sammen med de andre av øversteprestens slekt.

⁷De lot apostlene bli ført fram og forhørte dem: «Hvilken kraft og hvilket navn gav dere makt til å gjøre dette?»

⁸Da ble Peter fylt av Den Hellige Ånd og svarte dem: «Folkets rådsherrer og eldste!

⁹Når vi i dag blir forhørt på grunn av en velgjerning mot en syk mann, og spurt hvorledes han ble helbredet,

¹⁰så skal dere alle og hele Israels folk vite dette: Denne mannen står frisk foran dere i kraft av Jesu Kristi, nasareerens navn, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde.

¹¹Han er den steinen ¬dere bygningsmenn vraket, men som er blitt hjørnestein.

¹²Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved.»

¹³De undret seg over å se den frimodighet Peter og Johannes viste, for de forstod at de var ulærde lekfolk. De visste også at de hadde vært sammen med Jesus.

¹⁴Og da de så mannen som var helbredet, stå der sammen med dem, kunne de ikke si imot.

¹⁵De sendte dem ut av rettssalen og begynte å rådslå sammen:

¹⁶«Hva skal vi gjøre med disse menneskene? De har gjort et åpenbart under; det er klart for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte det.

¹⁷Men dette må ikke få lov til å bre seg mer blant folk, og derfor skal vi true dem til ikke å tale til noe menneske mer i dette navn.»

¹⁸De kalte dem inn igjen og påla dem å holde helt opp med å forkynne og lære i Jesu navn.

¹⁹Men Peter og Johannes svarte dem: «Dere får selv avgjøre om det etter Guds vilje er rett å lyde dere mer enn ham.

²⁰Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.»

²¹De truet dem da enda mer, men lot dem gå. For de fant det ikke mulig å straffe dem så lenge hele folket priste Gud for det som var skjedd.

²²Mannen som var blitt helbredet ved dette under, var jo over førti år.

²³Etter at de var løslatt, gikk de til sine egne og fortalte hva overprestene og de eldste hadde sagt.

²⁴Da de andre hørte det, forenet de seg alle i bønn til Gud og sa: «Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,

²⁵du talte ved Den Hellige Ånd gjennom din tjener David, vår far, og lot ham si: Hvorfor raste folkeslagene? Hvorfor la folkene ¬unyttige planer?

²⁶Jordens konger trådte fram, og fyrstene slo seg sammen mot Herren og hans Salvede.

²⁷Ja, i sannhet slo de seg sammen i denne by mot din hellige tjener Jesus, ham som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus sammen med hedningene og Israels stammer,

²⁸for å gjøre det du i din makt og etter din plan hadde bestemt skulle skje.

²⁹Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere forkynne ditt ord med frimodighet.

³⁰Rekk ut din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og under ved din hellige tjener Jesu navn.»

³¹Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.

³²Hele flokken av troende var ett i hjerte og sinn, og ingen kalte det han eide for sitt eget; de hadde alt felles.

³³Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.

³⁴Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene

³⁵og la dem for apostlenes føtter. Enhver fikk så tildelt det han trengte.

³⁶Det var en levitt fra Kypros som hette Josef, av apostlene også kalt Barnabas — navnet betyr trøstens sønn.

³⁷Han eide en åker; den solgte han, kom med pengene og la dem for apostlenes føtter.