Read Norwegian 1978 Apostlenes gjerninger 5 Bible Online

Apostlenes gjerninger 5 - Norwegian 1978 bible

Apostlenes gjerninger 5

¹En mann som hette Ananias, og hans kone Saffira solgte en eiendom.

²Men noe av pengene stakk han til side, og konen visste om det; det han la fram for apostlene, var bare en del av summen.

³Da sa Peter: «Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du kan lyve for Den Hellige Ånd og stikke til side noe av det du fikk for jorden din?

⁴Kunne du ikke ha beholdt den? Den var jo din. Og når du så hadde solgt, bestemte du ikke selv over pengene? Hvordan kunne du finne på å gjøre dette? Du har ikke løyet for mennesker, men for Gud.»

⁵Men da Ananias hørte det, falt han om og døde. Og redsel grep alle som hørte om det.

⁶Noen unge menn kom og svøpte inn den døde; de bar ham bort og begravet ham.

⁷Omkring tre timer senere kom hans kone inn, og hun visste ikke om det som var skjedd.

⁸Peter spurte henne: «Var dette alt dere fikk for jorden?» Hun svarte: «Ja, dette er alt.»

⁹Da sa Peter til henne: «Hvordan kunne dere bli enige om å utfordre Herrens Ånd? Hør, utenfor døren kommer nå de som har begravet din mann; de skal også bære deg ut.»

¹⁰Straks seg hun sammen ved føttene hans og døde. De unge mennene kom inn og fant henne død, og de bar henne ut og begravet henne der mannen lå.

¹¹Men hele menigheten og alle som hørte om det, ble grepet av frykt.

¹²Mange tegn og under ble gjort blant folket ved apostlenes hender. Og alle de troende holdt sammen og møttes i Salomos buegang.

¹³Ingen andre våget å være sammen med dem, men folket satte dem høyt.

¹⁴Flere og flere som trodde på Herren, sluttet seg nå til, menn og kvinner i stort antall.

¹⁵De bar til og med de syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, for at iallfall skyggen av Peter kunne falle på dem når han gikk forbi.

¹⁶Også fra byene rundt Jerusalem kom det mengder av folk som bar med seg syke og slike som var besatt av urene ånder, og alle ble helbredet.

¹⁷Øverstepresten og alle som var på hans side, det er saddukeerpartiet, ble fylt av forbitrelse og grep nå inn.

¹⁸De arresterte apostlene og kastet dem i byfengslet.

¹⁹Men en Herrens engel åpnet fengselsportene om natten, førte dem ut og sa:

²⁰«Gå og still dere opp på tempelplassen og forkynn for folket hele budskapet om livet.»

²¹Disse ord fikk dem til å gå til templet tidlig neste morgen, og der lærte de folket. Imens kalte øverstepresten og hans tilhengere sammen Rådet, hele Israels eldsteråd. Så sendte de bud til fengslet for å hente apostlene.

²²Men da vaktene kom, fant de dem ikke i fengslet. De vendte tilbake og meldte:

²³«Vi fant fengslet forsvarlig stengt, og vokterne stod ved portene. Men da vi låste opp, fant vi ingen der inne.»

²⁴Denne meldingen gjorde sjefen for tempelvakten og overprestene forvirret, og de spurte seg selv hva dette kunne bli til.

²⁵I det samme kom det en og meldte: «De mennene dere satte i fengsel, står nå på tempelplassen og lærer folket.»

²⁶Vaktsjefen og vaktene drog da av sted og hentet dem, men uten å bruke makt; de var redde for å bli steinet av folket.

²⁷De tok dem med seg og førte dem fram for Rådet. Så begynte øverstepresten å forhøre dem:

²⁸«Vi påla dere strengt ikke å lære i dette navn. Og nå har dere spredt læren deres over hele Jerusalem og vil gjøre oss ansvarlig for denne mannens død.»

²⁹Men Peter og de andre apostlene svarte: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.

³⁰Våre fedres Gud oppreiste Jesus, han som dere hengte på et tre og drepte.

³¹Ham har Gud opphøyd og satt ved sin høyre hånd som frelser og høvding, for å gi Israel omvendelse og syndstilgivelse.

³²Vi er vitner om alt dette, vi og Den Hellige Ånd som Gud gav dem som lyder ham.»

³³Da de hørte det, ble de rasende og bestemte seg for å rydde dem av veien.

³⁴Men da reiste det seg en mann i Rådet, fariseeren Gamaliel, en lovlærer som hele folket satte høyt. Han bad dem føre apostlene ut en liten stund

³⁵og grep så ordet: «Israelitter, tenk dere godt om før dere gjør noe med disse menn.

³⁶For en tid siden trådte Teudas fram; han gav seg ut for å være noe stort, og omkring fire hundre mann sluttet seg til ham. Men han ble drept, og alle tilhengerne hans ble spredt og forsvant.

³⁷Etter ham, på folketellingens tid, kom galileeren Judas, som fikk folk med seg på et opprør. Også han omkom, og alle som fulgte ham, ble spredt.

³⁸Og nå sier jeg dere: La disse mennene være, la dem gå. For er dette en sak og et tiltak som bare er menneskeverk, blir det ingenting av det.

³⁹Men er det av Gud, da kan dere ikke stoppe dem. Pass dere, ellers kan det vise seg at dere kjemper mot Gud.» De fulgte hans råd

⁴⁰og kalte inn igjen apostlene, som ble pisket og fikk forbud mot å tale i Jesu navn. Så lot de dem gå.

⁴¹De forlot Rådet og gledet seg over at de var funnet verdige til å bli vanæret for Jesu navns skyld.

⁴²Både i templet og i hjemmene fortsatte de dag etter dag å lære og forkynne evangeliet om Jesus som Messias.