Read Norwegian 1978 Apostlenes gjerninger 8 Bible Online

Apostlenes gjerninger 8 - Norwegian 1978 bible

Apostlenes gjerninger 8

¹Saulus var enig i mordet på ham. Samme dag brøt det løs en kraftig forfølgelse mot menigheten i Jerusalem. Alle unntatt apostlene ble spredt omkring i Judea og Samaria.

²Noen gudfryktige menn begravet Stefanus og holdt en stor dødsklage over ham.

³Men Saulus gikk løs på menigheten. Han trengte seg inn i hjemmene og slepte ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel.

⁴De som var spredt omkring, drog rundt og forkynte evangeliet.

⁵Filip kom ned til hovedstaden i Samaria, og der forkynte han Kristus.

⁶Og alle som en fulgte oppmerksomt med når de hørte Filip tale og så de tegnene han gjorde.

⁷For mange hadde urene ånder som fór ut av dem med høye skrik, og mange lamme og halte ble helbredet.

⁸Det var stor glede der i byen.

⁹En mann ved navn Simon holdt til i byen og drev med trolldom, slik at samaritanerne var helt overveldet av dette. Han påstod at han var noe stort.

¹⁰Alle var opptatt av ham, og både små og store sa: «Han er Guds kraft, den som kalles den store.»

¹¹De sluttet opp om ham, fordi han i lang tid hadde gjort inntrykk på dem med trolldomskunstene sine.

¹²Men nå trodde de Filip som forkynte evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, og de lot seg døpe, både menn og kvinner.

¹³Simon selv kom også til troen, og etter sin dåp holdt han seg stadig til Filip og var overveldet av de tegn og mektige gjerninger som han så.

¹⁴Apostlene i Jerusalem fikk nå høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, og de sendte Peter og Johannes dit ned.

¹⁵De kom ned og bad for dem at de skulle få Den Hellige Ånd.

¹⁶For Ånden var ennå ikke kommet over dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn.

¹⁷Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.

¹⁸Men da Simon så at Ånden ble gitt ved at apostlene la hendene på dem, tilbød han dem penger

¹⁹og sa: «Gi også meg denne makt, slik at den jeg legger hendene på, får Den Hellige Ånd!»

²⁰Men Peter sa til ham: «Måtte både du og pengene dine forgå, du som tror at du kan kjøpe Guds gave for penger!

²¹Du har ingen lodd eller del i dette, for ditt hjerte er ikke oppriktig mot Gud.

²²Omvend deg fra denne ondskapen din, og be til Herren at han må tilgi deg at du kunne tenke på noe slikt.

²³For jeg ser at du er full av bitter galle og fanget i ondskap.»

²⁴Da sa Simon: «Dere må gå i forbønn for meg hos Herren, så jeg ikke skal bli rammet av det dere har sagt.»

²⁵Etter at de hadde båret fram sitt vitnesbyrd og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og underveis forkynte de evangeliet i mange av Samarias landsbyer.

²⁶En Herrens engel talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gasa.» Dette er en øde strekning.

²⁷Filip gjorde seg i stand og drog av sted. Da kom en etiopisk hoffmann, som hadde vært i Jerusalem for å tilbe Gud. Han var en høy embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos den etiopiske dronning Kandake.

²⁸Nå var han på vei hjem og satt i sin vogn og leste profeten Jesaja.

²⁹Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opp til den.»

³⁰Filip sprang bort, og da han hørte at han leste profeten Jesaja, spurte han: «Forstår du det du leser?»

³¹«Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?» Så bad han Filip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham.

³²Det stykke i Skriften han holdt på å lese, var dette: Lik sauen som føres bort ¬for å slaktes, lik lammet som tier ¬når det klippes, åpnet han ikke sin munn.

³³Da han var fornedret, ble dommen over ham ¬opphevet. Hvem kan fortelle ¬om hans ætt? For hans liv er tatt bort ¬fra jorden.

³⁴Hoffmannen sa da til Filip: «Si meg, hvem er det profeten taler om her? Er det om seg selv eller om en annen?»

³⁵Da begynte Filip å tale, og ut fra dette skriftsted forkynte han evangeliet om Jesus for ham.

³⁶Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Her er vann. Er det noe til hinder for at jeg blir døpt?»

³⁷Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds sønn.» [12]

³⁸Så lot han vognen stanse, og begge to steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham.

³⁹Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Han fortsatte lykkelig sin reise.

⁴⁰Men Filip ble sett igjen i Asjdod, og han forkynte evangeliet i alle byene han reiste gjennom, helt fram til Cæsarea.