Read Norwegian 1978 Romerne 8 Bible Online

Romerne 8 - Norwegian 1978 bible

Romerne 8

¹Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

²For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort meg fri fra syndens og dødens lov.

³Det som var umulig for loven fordi den var maktesløs på grunn av menneskets onde natur, det gjorde Gud. For syndens skyld sendte han sin egen Sønn i syndige menneskers skikkelse og holdt dom over synden i vår natur. [3]

⁴Slik skulle lovens krav bli oppfylt i oss som ikke lar oss lede av vår onde natur, men av Ånden.

⁵De som lever etter sin syndige natur, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever etter Ånden, er opptatt av det som hører Ånden til.

⁶For det mennesker av naturen trakter etter, fører til død, men det Ånden vil, leder til liv og fred.

⁷Det menneskene av naturen trakter etter, betyr fiendskap mot Gud, for vår onde natur bøyer seg ikke for Guds lov, ja, den kan ikke gjøre det.

⁸Slik menneskene er i seg selv, kan de ikke være etter Guds vilje.

⁹Men dere er ikke i den syndige natur; dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ham ikke til.

¹⁰Dersom Kristus bor i dere, er nok kroppen død på grunn av synden, men ånden er levende fordi dere er rettferdige for Gud.

¹¹Han reiste Jesus opp fra de døde, og dersom hans Ånd bor i dere, skal han som reiste Kristus opp, også gi deres dødelige legeme liv ved den Ånd som bor i dere.

¹²Derfor, brødre, skylder vi ikke den onde natur noe, så vi skulle leve etter den.

¹³For hvis dere lever etter den, må dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens onde gjerninger, skal dere leve.

¹⁴Alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.

¹⁵Dere har ikke fått trelldommens ånd, så dere igjen skulle være redde. Dere har fått barnekårets Ånd som gjør at vi roper: «Abba, Far!»

¹⁶Ånden selv vitner sammen med vår ånd og sier at vi er Guds barn.

¹⁷Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham; så skal vi også få del i herligheten sammen med ham.

¹⁸Jeg mener at det vi må lide her i tiden, ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og bli vår.

¹⁹Alt som er skapt, venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet.

²⁰For det som er skapt, ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som gjorde det slik. Likevel var det håp,

²¹for det skapte skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få del i den frihet som Guds barn skal eie i herligheten.

²²Vi vet at alt som er skapt, stønner og lider som i fødselsveer helt til denne dag.

²³Og ikke bare det, men også vi som har fått Ånden, den første frukt av den kommende høst, vi sukker med oss selv og lengter etter den dag da vårt legeme blir fridd ut, og vi blir Guds barn helt og fullt. [4]

²⁴For i håpet er vi frelst. Et håp som en alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det han ser?

²⁵Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet.

²⁶På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord.

²⁷Og Gud som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for det Ånden ber om for de hellige, er etter Guds vilje.

²⁸Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.

²⁹Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter hans Sønns bilde, så han skulle være den førstefødte blant mange søsken.

³⁰Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også erklært rettferdige, og dem som han har erklært rettferdige, har han også gitt herlighet.

³¹Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss?

³²Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alle ting sammen med ham?

³³Hvem kan anklage dem som Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner,

³⁴hvem kan da fordømme? Kristus Jesus døde, ja, mer enn det, han stod opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han går i forbønn for oss.

³⁵Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?

³⁶Det står skrevet: For din skyld drepes vi ¬dagen lang, vi regnes som slaktesauer.

³⁷Men i alt dette vinner vi full seier ved ham som har elsket oss.

³⁸For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt,

³⁹verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.