Read Norwegian 1978 1. Korinter 14 Bible Online

1. Korinter 14 - Norwegian 1978 bible

1. Korinter 14

¹Jag etter kjærligheten, streb etter åndsgavene, mest etter å tale profetisk.

²For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, han taler hemmeligheter ved Ånden.

³Men den som taler profetisk, taler for menneskene, til oppbyggelse, formaning og trøst.

⁴Den som taler i tunger, oppbygger seg selv, men den som taler profetisk, bygger opp menigheten.

⁵Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men jeg vil heller at dere taler profetisk. For den som taler profetisk, er større enn den som taler i tunger, hvis han da ikke tyder det han sier, så menigheten kan bli bygd opp.

⁶Sett nå, brødre, at jeg kommer til dere og taler i tunger. Hva gagn har dere av det, hvis jeg ikke med det jeg sier gir dere åpenbaring, kunnskap, profeti eller lære?

⁷På samme måte er det med musikkinstrumentene, enda de er livløse ting, for eksempel en fløyte eller en sitar. Hvis det ikke er forskjell på tonene, hvordan kan en da oppfatte hva som blir spilt?

⁸Og gir trompeten et utydelig signal, hvem gjør seg da klar til kamp?

⁹Slik er det også med dere: Bruker dere ikke tungen til å tale tydelig, hvordan kan en da oppfatte hva som blir sagt? Da snakker dere jo bare ut i været!

¹⁰Ingen vet hvor mange språk det finnes i verden, og alle språk har sin mening.

¹¹Men dersom jeg ikke kan språket, vil jeg være en fremmed for den som snakker det, og han som snakker, er fremmed for meg.

¹²Slik er det også med dere. Når dere nå legger slik vekt på åndsgavene, så søk å bli rike på gaver som tjener til å bygge menigheten!

¹³Derfor må den som taler i tunger, be om å kunne tyde det han selv sier.

¹⁴For hvis jeg ber og da taler i tunger, er det min ånd som ber, men forstanden har ikke noen nytte av det.

¹⁵Hva så? Jeg vil be med ånden, men også med forstanden, jeg vil lovsynge med ånden, men også med forstanden.

¹⁶Hvis du holder takkebønn i din ånd, hvordan kan en som sitter der og ikke er fortrolig med dette, si «Amen» til din bønn? Han skjønner jo ikke hva du sier.

¹⁷Du holder nok en god takkebønn, men ingen andre blir oppbygd av det.

¹⁸Jeg takker Gud; jeg taler mer i tunger enn noen av dere.

¹⁹Men når menigheten er samlet, vil jeg heller si fem ord med forstanden og lære andre enn tale tusenvis av ord i tunger.

²⁰Brødre, vær nå ikke uforstandige som barn! I ondskap skal dere være små, men voksne i forstand.

²¹Det står skrevet i loven: Gjennom folk ¬med andre språk og med fremmed tungemål vil jeg tale til dette folk, men enda vil de ikke høre ¬på meg, sier Herren.

²²Derfor er tungetalen et tegn, ikke for de troende, men for dem som ikke tror. Men den profetiske tale er et tegn for de troende, ikke for de vantro.

²³Om nå hele menigheten kommer sammen, og alle taler i tunger, og det så kommer inn noen som ikke er fortrolig med dette eller ikke er troende, vil de ikke si at dere er gått fra forstanden?

²⁴Men hvis en av disse kommer inn og alle taler profetisk, da vil han kjenne seg avslørt og dømt av alle;

²⁵hans innerste tanker kommer for dagen. Han vil falle ned med ansiktet mot jorden, tilbe Gud og bekjenne: «Gud er sannelig blant dere!»

²⁶Hva så, brødre? Når dere kommer sammen, har den ene en salme, en annen har lære, én har åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydning. Men la alt tjene til å bygge opp.

²⁷Taler noen i tunger, skal det ikke være mer enn to eller i høyden tre hver gang. De skal tale én om gangen, og det skal være én som tyder.

²⁸Hvis det ikke er noen som kan tyde, skal den som taler i tunger, tie når menigheten er samlet. Han kan tale for seg selv og for Gud.

²⁹To eller tre kan tale profetisk, og de andre skal prøve det de sier.

³⁰Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, skal den første tie.

³¹For dere kan alle tale profetisk, men én om gangen, slik at alle kan lære og alle motta formaning.

³²Profeter har herredømme over åndene som taler i dem,

³³for Gud er ikke uordens Gud, men fredens Gud. Som i alle kristne menigheter

³⁴skal kvinnene tie i menighetssamlingene. Det er ikke tillatt for dem å tale, de skal underordne seg, slik også loven sier.

³⁵Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme. For det sømmer seg ikke for en kvinne å tale i menigheten.

³⁶Var det kanskje fra dere Guds ord gikk ut, eller er det bare til dere det er nådd fram?

³⁷Hvis noen mener at han er profet eller åndsfylt, så skal han vite at det jeg skriver, er et Herrens bud.

³⁸Den som ikke godtar dette, blir selv ikke godtatt.

³⁹Dere skal altså legge vinn på å tale profetisk, mine brødre, og ikke hindre tungetalen.

⁴⁰Men alt må gå sømmelig og ordentlig for seg!