Read Norwegian 1978 2. Korinter 1 Bible Online

2. Korinter 1 - Norwegian 1978 bible

2. Korinter 1

¹Paulus, som etter Guds vilje er Jesu Kristi apostel, og vår bror Timoteus hilser Guds menighet i Korint og alle de hellige i hele Akaia. [1]

²Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

³Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på miskunn, den Gud som gir all trøst!

⁴Han trøster oss i all vår nød, for at vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.

⁵For likesom vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst.

⁶Lider vi vondt, er det for at dere skal få trøst og frelse. Blir vi trøstet, er det for at dere skal få den trøst som hjelper dere til å holde ut de samme lidelser som vi må tåle.

⁷Vårt håp for dere står fast. For vi vet at slik dere har del i lidelsen, har dere også del i trøsten.

⁸Brødre, vi vil at dere skal vite om det vonde vi måtte gjennomgå i Asia. Det var så tungt at det var mer enn vi kunne bære, så vi til og med tvilte på om vi kunne redde livet.

⁹Vi regnet oss alt som dødsdømte, for vi ville ikke lite på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde.

¹⁰Men han reddet oss fra den visse død, og han skal gjøre det igjen. Til ham har vi satt vårt håp, og han skal redde oss på ny.

¹¹Og dere skal hjelpe til ved å be for oss. Når mange ber, vil takken for Guds nådige hjelp og det han har gjort mot oss, stige opp fra manges munn.

¹²Én ting kan vi rose oss av og si med god samvittighet: Vi har levd her i verden, og ikke minst blant dere, i hellighet og med den oppriktighet som er av Gud. Vi har ikke vært ledet av rent menneskelig visdom, men av Guds nåde.

¹³For det ligger ikke noe annet i det vi skriver, enn det dere selv kan lese og forstå. Jeg håper at dere skal lære å forstå helt

¹⁴det som dere nok har forstått noe av, nemlig at dere og vi skal være stolte av hverandre på vår Herre Jesu dag, dere av oss og vi av dere.

¹⁵I tillit til dette ville jeg reise til dere først, for at dere på nytt skulle få oppleve nåden.

¹⁶Jeg ville besøke dere både på reisen til Makedonia og på veien tilbake derfra, og så kunne dere utruste meg for reisen til Judea.

¹⁷Var dette uttrykk for uansvarlig vakling? Eller legger jeg mine planer ut fra menneskelige hensyn, slik at et ja fra meg samtidig er et nei?

¹⁸Så sant Gud er trofast: Det vi sier til dere, er ikke samtidig ja og nei.

¹⁹For Guds Sønn, Jesus Kristus, som vi har forkynt for dere, jeg, Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei; i ham er det bare ja.

²⁰For så mange som Guds løfter er, har de fått sitt ja i ham. Derfor sier vi også ved ham vårt Amen, til Guds ære.

²¹Gud er det som gjør både oss og dere faste i troen på Kristus, og som har salvet oss.

²²Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter. [2] [3]

²³Jeg tar Gud til vitne — han som rår for mitt liv. Det er for å spare dere at jeg ennå ikke er kommet til Korint.

²⁴Ikke slik at vi vil herske over deres tro, for dere er jo faste i troen. Men vi er medarbeidere som vil hjelpe dere til glede.