Read Norwegian 1978 2. Korinter 10 Bible Online

2. Korinter 10 - Norwegian 1978 bible

2. Korinter 10

¹Jeg, Paulus, som går for å være så svak når jeg er hos dere, men modig når jeg er borte, jeg formaner dere med Kristi egen vennlighet og mildhet.

²Jeg ber dere, tving meg nå ikke til å vise hvor modig jeg er, når jeg kommer til dere! For jeg skal vise min fasthet og dristighet mot dem som sier at vi lar oss drive av rent menneskelige motiver!

³Vi lever som mennesker, men vi kjemper ikke som mennesker gjør.

⁴For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger

⁵og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.

⁶Vi står klar til å straffe all ulydighet, så snart dere har nådd fram til full lydighet.

⁷Se på det som ligger klart i dagen! Er noen overbevist om å tilhøre Kristus, bør han tenke seg om en gang til og forstå at også vi gjør det, så vel som han.

⁸Jeg kunne også rose meg av den fullmakt Herren har gitt oss til å bygge opp, ikke til å rive noe ned hos dere. Jeg ville i så fall få rett,

⁹og det ville bli klart at det ikke bare er for å skremme dere jeg skriver disse brevene.

¹⁰«Brevene er myndige og sterke,» sier noen, «men når han kommer selv, er han spak, og det han sier, er lite å bry seg om.»

¹¹Den som mener det, skal merke seg dette: Det er ingen forskjell på det jeg gjør når jeg er hos dere, og det jeg sier i mine brev når jeg er borte.

¹²Vi våger ikke å stille oss på linje med dem som gir seg selv anbefaling. Vi sammenligner oss ikke med dem. De bruker seg selv som målestokk og sammenligner seg med seg selv. Men dette viser bare deres uforstand.

¹³Vi vil ikke gå for langt når vi roser oss. Vi holder oss til den målestokk som Gud selv har satt for oss: det at vi i vårt arbeid faktisk har nådd fram til dere.

¹⁴Vi strekker oss ikke lenger fram enn rett er. Det ville ha vært tilfelle hvis vi ikke hadde nådd fram til dere. Men vi har nå engang kommet til dere med Kristi evangelium.

¹⁵Vi går ikke for langt når vi roser oss, og tar ikke æren for andres arbeid. Men vi har det håp at deres tro skal vokse, slik at vi får enda større fremgang hos dere, igjen etter den målestokk som er satt for oss.

¹⁶Da vil vi også kunne forkynne evangeliet i de områder som ligger bortenfor Korint, uten å ta æren for arbeid som alt er gjort av andre, og uten å bruke den målestokk som er satt for dem.

¹⁷For «den som roser seg, skal rose seg av Herren».

¹⁸Det er ikke den som gir seg selv anbefaling, som består prøven, men den som Herren anbefaler.