Read Norwegian 1978 Galaterne 1 Bible Online

Galaterne 1 - Norwegian 1978 bible

Galaterne 1

¹Paulus, apostel, ikke kalt av mennesker eller ved noe menneske, men av Jesus Kristus og av Gud Fader, som reiste ham opp fra de døde —

²jeg, Paulus, og alle brødrene her hilser menighetene i Galatia. [1]

³Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus,

⁴han som gav seg selv i døden for våre synders skyld, for å fri oss ut fra den nåværende onde verden, etter Gud vår Fars vilje.

⁵Ham være ære i all evighet! Amen.

⁶Det undrer meg at dere så snart har vendt dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og er gått over til et annet evangelium.

⁷Men det finnes ikke noe annet evangelium; det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.

⁸Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt, så skal han være forbannet!

⁹Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, skal han være forbannet!

¹⁰Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker — eller av Gud? Prøver jeg kanskje å gjøre mennesker til lags? Var det fremdeles mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener.

¹¹Jeg sier dere, brødre: Det evangelium jeg har forkynt, er ikke menneskeverk.

¹²Jeg har heller ikke mottatt eller lært det av noe menneske, men ved at Jesus Kristus åpenbarte seg for meg.

¹³Dere har hørt om hvordan jeg fór fram den gang jeg levde som jøde, hvor voldsomt jeg forfulgte Guds kirke og forsøkte å utrydde den.

¹⁴Jeg gikk lenger i min jødedom enn de fleste jevnaldrende i mitt folk og var enda mer brennende for tradisjonene fra fedrene.

¹⁵Men Gud, som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, bestemte at han ville

¹⁶åpenbare sin Sønn for meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham for folkeslagene. Da rådførte jeg meg ikke med mennesker.

¹⁷Jeg drog heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var apostler før meg. Jeg reiste til Arabia, og siden vendte jeg tilbake til Damaskus. [2]

¹⁸Først tre år senere drog jeg til Jerusalem for å få høre mer gjennom Kefas, og jeg ble hos ham i fjorten dager. [3]

¹⁹Noen annen av apostlene besøkte jeg ikke, bare Jakob, Herrens bror.

²⁰Gud vet at det jeg her skriver, ikke er løgn!

²¹Deretter drog jeg til Syria og Kilikia.

²²Kristi menigheter i Judea kjente meg ikke personlig.

²³De hadde bare hørt at det ble sagt: Han som før forfulgte oss, han forkynner nå den tro som han prøvde å utrydde.

²⁴Og de priste Gud på grunn av meg.