Read Norwegian 1978 1. Tessaloniker 2 Bible Online

1. Tessaloniker 2 - Norwegian 1978 bible

1. Tessaloniker 2

¹Dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.

²Enda vi like før hadde vært utsatt for lidelser og mishandling i Filippi — noe dere kjenner til — fikk vi av vår Gud frimodighet til å tale Guds evangelium til dere, selv om det var en hard kamp.

³Vår forkynnelse skyldes ikke villfarelse eller urene motiver, og vi farer heller ikke med falskhet.

⁴Nei, vi er prøvet av Gud, og han har betrodd oss evangeliet; derfor taler vi ikke for å gjøre mennesker til lags, men for å gjøre som Gud vil, han som prøver våre hjerter.

⁵For vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om å slå mynt på dere, Gud er vårt vitne.

⁶Vi søkte ikke ære av mennesker, verken av dere eller noen annen,

⁷selv om vi som Kristi apostler kunne ha gjort vår myndighet gjeldende. Isteden var vi milde mot dere, som når en mor steller med sine barn.

⁸Vi var blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere, ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så mye holdt vi av dere.

⁹Dere husker, brødre, hvordan vi arbeidet og slet: Vi forkynte Guds evangelium for dere, og samtidig arbeidet vi natt og dag for ikke å ligge noen til byrde.

¹⁰Dere og Gud selv kan bevitne at vårt liv blant dere troende var hellig, rettskaffent og uklanderlig.

¹¹Dere vet også at vi formante hver og en av dere som en far gjør med sine barn;

¹²vi satte mot i dere og bad dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, som kaller dere til sitt rike og sin herlighet.

¹³Og derfor takker vi alltid Gud: Da dere fikk overgitt det Guds ord som vi forkynte, tok dere imot det, ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Det virker nå med sin kraft i dere som tror.

¹⁴Brødre, dere har gått i samme spor som Guds menigheter i Judea, de som har sitt liv i Kristus Jesus. For dere har måttet tåle det samme av egne landsmenn som de har måttet tåle av jødene,

¹⁵de som drepte Herren Jesus og profetene og har forfulgt oss. De er ikke etter Guds vilje og står alle mennesker imot,

¹⁶fordi de hindrer oss i å tale til hedningene, så de kan bli frelst. Slik fyller de sine synders mål. Men vredesdommen har til sist nådd dem.

¹⁷For en kort tid ble vi tatt fra dere, brødre — dere var ute av øye, men ikke av sinn. Men vår lengsel etter dere ble så sterk at vi ble stadig mer ivrige etter å se dere igjen.

¹⁸Derfor ville vi besøke dere igjen; jeg, Paulus, forsøkte både én og to ganger, men Satan hindret oss.

¹⁹For hvem skal vel være vårt håp, vår glede og vår hederskrans om ikke dere, den dagen vår Herre Jesus kommer, og vi står for hans åsyn?

²⁰Ja, dere er vår ære og vår glede!