Read Norwegian 1978 Josva 11 Bible Online

Josva 11 - Norwegian 1978 bible

Josva 11

¹Da Jabin, kongen i Hasor, fikk høre om dette, sendte han bud til Jobab, kongen i Madon, til kongene i Sjimron og Aksjaf

²og til de andre kongene i nord, både i fjellbygdene og i Jordan-dalen sør for Kinneret, i lavlandet og i høylandet ved Dor ut mot havet.

³Han sendte bud til kanaaneerne både i øst og vest, til amorittene, hetittene og perisittene, til jebusittene i fjellbygdene og hevittene ved foten av Hermon, i Mispa-landet.

⁴De drog ut med hærene sine, en flokk så tallrik som sanden på havets strand, med hester og vogner i stor mengde.

⁵Alle disse kongene kom sammen. De drog til Merom-elven og slo leir der for å gå til kamp mot Israel.

⁶Da sa Herren til Josva: «Vær ikke redd for dem! I morgen på denne tid skal jeg sørge for at de ligger falne foran israelittene. Du skal skjære over hasene på hestene deres og brenne opp vognene.»

⁷Josva og hele hæren hans kom brått over fiendene ved Merom-elven og gikk til angrep på dem.

⁸Herren gav dem i Israels vold. Israelittene slo dem og satte etter dem like til Stor-Sidon og Misrefot-Majim og til Mispa-dalen i øst. De hogg dem ned for fote og lot ingen av dem bli igjen eller slippe unna. [13]

⁹Og Josva gjorde med dem som Herren hadde sagt. Han skar hasene over på hestene deres og brente opp vognene.

¹⁰Straks etter snudde Josva om, inntok Hasor og hogg ned kongen der. Hasor var før i tiden det fremste av alle disse kongerikene.

¹¹Hver skapning som fantes der, hogg Josva ned med sverd. Han slo dem med bann så ikke en levende sjel ble igjen, og byen Hasor brente han opp.

¹²Siden inntok han alle de andre kongebyene, og kongene hogg han ned med sverd. Han slo dem med bann, slik som Moses, Herrens tjener, hadde påbudt.

¹³Men israelittene satte ikke ild på noen av de andre byene, som lå der hver på sin haug. Det var bare Hasor Josva brente opp.

¹⁴Alt byttet fra disse byene og all buskapen tok israelittene selv. Men menneskene hogg de ned med sverd. De utryddet dem og lot ikke en levende sjel bli igjen.

¹⁵Det Herren hadde pålagt sin tjener Moses, det hadde Moses sagt til Josva, og Josva gjorde det slik. Han unnlot ikke å gjøre noe av alt det Herren hadde pålagt Moses.

¹⁶Slik tok Josva hele dette landet: fjellbygdene, hele Negev og Gosen-landet, Sjefela og Jordan-dalen, fjell-landet i Israel og lavlandet der,

¹⁷fra snaufjellet som stiger opp mot Se’ir, til Ba’al-Gad i Libanon-dalen ved foten av Hermon-fjellet. Alle kongene der tok han til fange og hogg dem ned.

¹⁸I lang tid førte Josva krig mot disse kongene.

¹⁹Det var ingen by som sluttet fred med israelittene, bortsett fra hevittene som bodde i Gibeon; alle de andre tok de i strid.

²⁰For Herren laget det så at de gjorde seg harde og møtte israelittene i kamp. Han ville at de skulle slå dem med bann og ikke vise dem nåde, men utrydde dem, slik som Herren hadde pålagt Moses.

²¹På den tid drog Josva også opp i fjellbygdene og utryddet anakittene fra Hebron, Debir, Anab og alle de andre fjellbygdene i Juda og Israel. Han slo både dem og byene deres med bann.

²²Det ble ikke mange anakitter igjen i israelittenes land; bare i Gasa, Gat og Asjdod ble det noen tilbake.

²³Så tok Josva hele landet, slik som Herren hadde sagt til Moses. Og han lot israelittene få det til odel og eie. Hver stamme fikk sin del. Nå fikk landet ro etter all ufreden.