Read Norwegian 1978 Josva 18 Bible Online

Josva 18 - Norwegian 1978 bible

Josva 18

¹Hele Israels menighet kom sammen i Sjilo og satte opp møteteltet der. For nå hadde de lagt landet under seg. [18]

²Men det var enda sju stammer av israelittene som ikke hadde fått sin del av det.

³Da sa Josva til israelittene: «Hvor lenge vil dere dryge før dere går og inntar det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?

⁴Velg tre mann fra hver stamme som jeg kan sende ut. De skal dra omkring i landet og gi en beskrivelse av det til bruk ved utskiftingen, og så komme tilbake til meg.

⁵Siden skal de dele landet i sju deler. Judas stamme skal bli boende i det landet den har fått i sør, og Josefs ætt kan beholde sitt område i nord.

⁶Men dere skal sette opp en liste over alt som er i de sju delene av landet og komme hit til meg med den. Så skal jeg kaste lodd for dere for Herren vår Guds åsyn.

⁷Levittene skal ikke ha noen del sammen med dere; for Herrens prestedømme er deres arv. Og Gads og Rubens stamme og halvparten av Manasses stamme har allerede fått sitt land øst for Jordan, det som Moses, Herrens tjener, gav dem.»

⁸De mennene som skulle gå og gi en beskrivelse av landet, gjorde seg klar til å dra, og Josva sa til dem: «Gå omkring i landet og skriv opp alt dere ser der! Kom siden tilbake til meg, så skal jeg kaste lodd for dere her for Herren vår Guds åsyn.»

⁹Mennene gikk av sted og fór over hele landet. De satte opp en liste i sju deler over det de så, by for by. Så gikk de tilbake til Josva i leiren ved Sjilo.

¹⁰Og Josva kastet lodd for dem der, for Herrens åsyn. Han delte landet mellom israelittene, så hver stamme fikk sin del.

¹¹Det første loddet falt på Benjamins stamme, ætt for ætt. Det landområdet som tilfalt dem, lå mellom Juda-sønnene og Josef-sønnene.

¹²Grensen for deres land mot nord gikk fra Jordan oppover bakken nord for Jeriko og videre vestover fjellet fram til ødemarken ved Bet-Aven.

¹³Derfra gikk den sørover mot Lus, til høydedraget ved Lus, som nå heter Betel, og så ned til Atrot-Addar, på fjellet sør for Nedre Bet-Horon.

¹⁴Så svinget grensen og gikk sørover i en bue på vestsiden av fjellet sør for Bet-Horon og nådde fram til Kirjat-Ba’al, det er Kirjat-Jearim, en by som tilhører Juda. Dette var vestgrensen.

¹⁵Grensen mot sør gikk fra utkanten av Kirjat-Jearim vestover til Neftoah-kilden.

¹⁶Så gikk den ned til kanten av det fjellet som ligger midt imot Ben-Hinnom-dalen, nord for Refa’im-dalen. Videre gikk den gjennom Hinnom-dalen på sørsiden av Jebusitt-høyden ned til Rogel-kilden.

¹⁷Der svinget grensen mot nord, gikk fram til Sjemesj-kilden og til Gelilot, som ligger rett imot Adummim-skaret, og så ned til Bohan-steinen, som har navn etter Bohan, Rubens sønn.

¹⁸Videre gikk den nordover til høydedraget ovenfor Jordan-dalen og ned i dalen.

¹⁹Der fortsatte den til høyden ved Bet-Hogla og nådde fram til den nordligste viken av Saltsjøen, ved utløpet av Jordan. Dette var grensen mot sør.

²⁰På østsiden var Jordan grensen. Dette var landet som Benjamin-sønnene fikk, ætt for ætt, og grensene omkring det.

²¹Dette er de byene som tilfalt Benjamin-sønnenes stamme, ætt for ætt: Jeriko, Bet-Hogla og Emek-Kesis,

²²Bet-Ha’araba, Semarajim og Betel,

²³Ha’avvim, Happara og Ofra,

²⁴Kefar-Ha’ammoni, Ha’ofni og Geba, tolv byer med landsbyer.

²⁵Videre: Gibeon, Rama og Be’erot,

²⁶Mispe, Hakkefira og Hammosa,

²⁷Rekem, Jirpe’el og Tarala,

²⁸Sela, Ha’elef og Jebus, det er Jerusalem, Gibea og Kirjat-Jearim, fjorten byer med landsbyer. Dette var det landet Benjamin-sønnene fikk, ætt for ætt.