Read Norwegian 1978 Josva 8 Bible Online

Josva 8 - Norwegian 1978 bible

Josva 8

¹Herren sa til Josva: «Vær ikke redd, og mist ikke motet! Ta med deg hele hæren og gjør deg klar til å gå imot Ai. Se, nå overgir jeg kongen i Ai og hans folk og by og land i din hånd.

²Gjør med Ai og kongen der slik som du gjorde med Jeriko og kongen der. Men byttet og buskapen som dere tar, kan dere beholde selv. Legg nå folk i bakhold på vestsiden av byen!»

³Josva og hele hæren gjorde seg da klar til å dra opp mot Ai. Han valgte ut tretti tusen mann, tapre krigere, og sendte dem av sted om natten.

⁴Han gav dem denne ordren: «Legg dere i bakhold på den andre siden av byen, ikke langt borte fra den, og hold dere beredt, alle sammen.

⁵Så skal jeg og hele hæren som er med meg, gå nær inn mot byen. Når de så rykker ut mot oss, slik som de gjorde første gangen, flykter vi for dem.

⁶Da kommer de til å følge etter oss så langt at vi får lokket dem bort fra byen. For de tenker vel at vi flykter for dem som vi gjorde første gangen. Og mens vi flykter,

⁷skal dere komme fram fra bakholdet og innta byen. Herren deres Gud vil gi den i deres vold.

⁸Når dere har tatt byen, skal dere sette ild på den. Dere skal gjøre som Herren har sagt. Dette er min ordre til dere.»

⁹Så sendte Josva dem av sted, og de gikk og la seg i bakhold mellom Betel og Ai, vest for Ai. Josva selv oppholdt seg hos folket den natten.

¹⁰Neste morgen stod Josva tidlig opp og mønstret hæren. Så drog han og de eldste i Israel i spissen for hæren opp til Ai.

¹¹Alle krigerne som var med ham, drog opp og rykket fram til de hadde byen rett foran seg. Der slo de leir nord for Ai, slik at de hadde en dal mellom seg og byen.

¹²Så tok Josva omkring fem tusen mann og la dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for Ai.

¹³Da de nå hadde fylket hæren, både den delen som lå i leir nord for byen, og den som lå i bakhold vest for byen, gikk Josva ned i dalen den natten.

¹⁴Da kongen i Ai så dette, handlet han raskt. Mennene i byen brøt opp tidlig om morgenen og drog ut mot israelittene. Kongen og hans hær ville kjempe mot dem på samlingsplassen ut mot ødemarken. Han visste ikke at det på den andre siden av byen lå folk som ville overfalle ham bakfra.

¹⁵Josva og hele Israel lot som om de trakk seg tilbake for fienden og tok flukten mot ødemarken.

¹⁶Alt mannskap i byen var kalt sammen for å forfølge dem. De satte nå etter Josva og kom lenger og lenger bort fra byen.

¹⁷Det ble ikke én mann tilbake i Ai; alle drog ut etter israelittene. De lot byen ligge åpen etter seg og forfulgte Israel.

¹⁸Da sa Herren til Josva: «Rekk spydet du har i hånden, ut mot Ai; for nå vil jeg gi byen i din vold.» Josva rakte spydet ut mot byen,

¹⁹og da de som lå i bakhold, så det, reiste de seg straks fra sitt skjulested og løp fram. De fór inn i byen og inntok den. Så skyndte de seg å sette ild på den.

²⁰Da mennene fra Ai snudde seg, fikk de se røken fra byen stige opp mot himmelen. Men det var ikke mulig for dem å flykte, verken hit eller dit. For den hæren som hadde rømt ut i ødemarken, vendte seg nå mot forfølgerne.

²¹Da Josva og alle israelittene så at de som lå i bakhold, hadde inntatt byen, og at det steg røk opp fra den, vendte de tilbake og slo mennene fra Ai.

²²Samtidig kom de som hadde inntatt byen, ut imot dem, så mennene fra Ai fikk israelittene mot seg på begge kanter. De ble hogd ned til siste mann; ingen ble igjen, og ingen slapp unna.

²³Bare kongen i Ai tok de levende til fange, og de førte ham til Josva.

²⁴Da israelittene hadde drept alle innbyggerne i Ai ute i ødemarken, hvor de hadde fulgt etter dem, og de hadde falt for sverd, like til siste mann, da vendte israelittene tilbake til Ai, og de som var igjen der, hogg de ned med sverd.

²⁵Det var i alt tolv tusen som falt den dagen, både menn og kvinner, alle som bodde i Ai.

²⁶Hånden med spydet som Josva hadde rakt ut, trakk han ikke tilbake før han hadde slått alle innbyggerne i Ai med bann.

²⁷Bare buskapen og det byttet israelittene tok i byen, beholdt de for seg selv, etter det påbud Herren hadde gitt Josva.

²⁸Josva brente opp Ai og lot den ligge som en ruinhaug for alltid, et øde sted, slik det er den dag i dag.

²⁹Kongen i Ai hengte han opp i et tre og lot ham henge der til kvelden. Da solen gikk ned, bød Josva at de skulle ta liket ned fra treet. De kastet det foran byporten og dynget opp over det en stor steinhaug, som er der den dag i dag.

³⁰Den gang bygde Josva et alter for Herren, Israels Gud, på Ebal-fjellet.

³¹Han gjorde det slik som Moses, Herrens tjener, hadde befalt israelittene, og som det er skrevet i Mose lovbok: et alter av utilhogne steiner som det ikke hadde vært brukt jern på. Der bar de fram brennoffer for Herren og slaktet måltidsoffer.

³²Og på steinene risset han inn, mens israelittene så på, en avskrift av den loven Moses hadde skrevet.

³³Hele Israel, både innfødte og innflyttere, sammen med folkets eldste, tilsynsmenn og dommere, stod på begge sider av Herrens paktkiste, rett imot levittprestene som bar kisten. Den ene halvparten av folket stod vendt mot Garisim-fjellet, den andre mot Ebal-fjellet. Slik hadde Moses, Herrens tjener, sagt at de skulle stå når velsignelsen ble lyst over Israel.

³⁴Så leste Josva opp alt det som stod i loven, både velsignelsen og forbannelsen, nøyaktig slik som det var skrevet opp i lovboken.

³⁵Han sprang ikke over et eneste av de påbud Moses hadde gitt, men leste opp alt for hele Israels forsamling og for kvinnene, barna og innflytterne som fulgte med dem.