Read Norwegian 1978 Dommerne 1 Bible Online

Dommerne 1 - Norwegian 1978 bible

Dommerne 1

¹Da Josva var død, spurte israelittene Herren: «Hvem av oss skal først dra opp og kjempe mot kanaaneerne?»

²Herren svarte: «Juda skal dra først. Jeg gir landet i hans hånd.»

³Da sa Juda til sin bror Simeon: «Gå med meg til det landområde jeg skal ha, og la oss kjempe sammen mot kanaaneerne. Så skal jeg siden gå med deg til ditt område.» Og Simeon gikk med ham.

⁴Så drog Juda av sted, og Herren gav kanaaneerne og perisittene i deres hånd, så de slo dem ved Besek, i alt ti tusen mann.

⁵Der møtte de Adoni-Besek og kjempet mot ham. De slo både kanaaneerne og perisittene.

⁶Adoni-Besek rømte, men de satte etter ham, grep ham og hogg av ham tommelfingrene og stortærne.

⁷Da sa Adoni-Besek: «Sytti konger med avhogne tommelfingrer og stortær hadde jeg til å sanke smuler under mitt bord. Nå har Gud gjort gjengjeld mot meg for det jeg gjorde.» Siden førte de ham til Jerusalem, og der døde han.

⁸Juda-sønnene angrep Jerusalem og inntok byen. De hogg befolkningen ned med sverd og satte ild på byen.

⁹Så drog Juda-sønnene ned for å kjempe mot kanaaneerne som bodde i fjellbygdene og i Negev og Sjefela.

¹⁰Først gikk de mot kanaaneerne i Hebron, som før i tiden hette Kirjat-Arba. Der slo de Sjesjai, Akiman og Talmai.

¹¹Derfra drog de opp mot dem som bodde i Debir. Debir hette før i tiden Kirjat-Sefer.

¹²Kaleb sa: «Den som slår Kirjat-Sefer og inntar byen, vil jeg gi Aksa, datteren min, til kone.»

¹³Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngste bror, inntok byen og fikk Aksa til kone.

¹⁴Da hun kom til ham, egget hun ham til å be faren om et jordstykke. Hun sprang ned av eselet, og Kaleb spurte henne: «Hva er det du vil?»

¹⁵Hun svarte: «Gi meg en avskjedsgave! Siden du har giftet meg bort til dette tørre landet i Negev, må du også gi meg kilder med vann.» Og Kaleb gav henne Øvrekilden og Nedrekilden.

¹⁶Etterkommerne etter kenitten Hobab, svogeren til Moses, drog sammen med Juda-sønnene opp fra Palmebyen til Juda ødemark sør for Arad, og bosatte seg hos folket der. [1]

¹⁷Juda gikk med sin bror Simeon, og sammen slo de kanaaneerne som bodde i Sefat. De bannlyste byen; derfor kalte de den Horma.

¹⁸Så inntok Juda Gasa, Asjkalon og Ekron med landet omkring disse byene.

¹⁹Herren var med Juda, og de la under seg fjellbygdene. Men dem som bodde på sletten, greide de ikke å drive bort; for de hadde jernvogner.

²⁰Kaleb fikk Hebron, slik som Moses hadde sagt; og han drev de tre Anak-sønnene bort derfra.

²¹Men Benjamin-sønnene drev ikke bort jebusittene som bodde i Jerusalem. Jebusittene ble boende i Jerusalem sammen med Benjamin-sønnene til denne dag.

²²Josef-sønnene drog også ut i strid; de gikk mot Betel, og Herren var med dem.

²³De sendte folk ut for å speide i Betel. Denne byen hadde før navnet Lus.

²⁴Speiderne fikk se en mann som kom ut av byen, og de sa til ham: «Vis oss hvor vi kan komme inn i byen, så skal vi skåne deg.»

²⁵Han viste dem hvor de kunne komme inn. Så hogg de folket i byen ned med sverd. Men mannen og hele hans ætt lot de gå.

²⁶Han drog til hetittenes land. Der bygde han en by som han kalte Lus; og det heter byen den dag i dag.

²⁷Manasse drev ikke ut folket i Bet-Sjean, Ta’anak, Dor, Jibleam og Megiddo og småbyene der omkring. Det lyktes kanaaneerne å bli boende der i landet.

²⁸Da israelittene ble sterkere, tvang de kanaaneerne til å arbeide for seg og drev dem ikke ut i det hele tatt.

²⁹Efraim drev ikke ut kanaaneerne som bodde i Geser. Kanaaneerne ble boende iblant dem der.

³⁰Sebulon drev ikke ut dem som bodde i Kitron og Nahalol. Kanaaneerne ble boende iblant dem, men de måtte gjøre tvangsarbeid.

³¹Asjer drev ikke ut dem som bodde i Akko og Sidon, i Aklab, Aksib, Helba, Afik og Rehob.

³²Asjer-sønnene bosatte seg blant de kanaaneerne som holdt til i landet; for de fikk ikke drevet dem ut.

³³Naftali drev ikke ut dem som bodde i Bet-Sjemesj og Bet-Anat. De bosatte seg blant kanaaneerne som holdt til der i landet. Men innbyggerne i Bet-Sjemesj og Bet-Anat måtte gjøre tvangsarbeid for dem.

³⁴Amorittene trengte Dan-sønnene opp i fjellet og lot dem ikke komme ned på sletten.

³⁵Det lyktes amorittene å bli boende i Har-Heres, Ajjalon og Sja’albim. Men siden fikk Josef-ætten overtaket, og da måtte de gjøre tvangsarbeid for dem.

³⁶Amorittenes grense gikk fra Akrabbim-skaret og videre oppover fra Sela.