Read Norwegian 1978 Dommerne 20 Bible Online

Dommerne 20 - Norwegian 1978 bible

Dommerne 20

¹Da rykket alle israelittene ut. Hele folket, fra Dan til Be’er-Sjeba og fra Gilead-landet, alle som en kom sammen for Herren i Mispa.

²Førerne for hele folket, for alle Israels stammer, møtte fram der Guds folk var samlet. Det var fire hundre tusen fotfolk, væpnet med sverd.

³Folket i Benjamin fikk høre at israelittene var kommet sammen i Mispa. Og israelittene sa: «Fortell hvordan det gikk til med denne ugjerningen!»

⁴Levitten, mannen til den drepte kvinnen, sa: «Jeg og min medhustru kom til Gibea i Benjamin og ville overnatte der.

⁵Da kom mennene i Gibea mot meg om natten og omringet huset jeg var i. Meg tenkte de å drepe, og min medhustru mishandlet de så hun døde.

⁶Da tok jeg min medhustru, skar henne opp og sendte stykkene omkring i hele Israels land og rike. For de hadde gjort en ugjerning og skjenselsdåd i Israel.

⁷Når dere nå er samlet her, alle menn i Israel, så si deres mening og gi råd!»

⁸Da reiste de seg, alle som en i folket, og sa: «Ingen av oss vil dra hjem til sitt telt eller vende tilbake til sitt hus.

⁹Nå skal vi gjøre slik med Gibea: Vi kaster lodd om hvem som skal gå mot byen.

¹⁰Vi tar ut ti mann for hvert hundre av alle Israels stammer, hundre for hvert tusen og tusen for hvert titusen. De skal hente forsyninger til hæren. Så kan de andre, når de kommer til Gibea i Benjamin, gi folket der igjen for den skjenselsdåd de har gjort i Israel.»

¹¹Alle mennene i Israel samlet seg da og gikk mot byen, alle som én.

¹²Israels-stammene sendte bud til alle ættene i Benjamin og sa: «Hva er det for en udåd som er gjort blant dere?

¹³Overgi nå til oss de ugudelige mennene i Gibea så vi kan drepe dem og utrydde det onde av Israel.» Men folket i Benjamin ville ikke høre på sine frender israelittene.

¹⁴Fra byene sine kom de sammen i Gibea for å gå til strid mot israelittene.

¹⁵Den dagen mønstret de tjueseks tusen væpnede menn fra de andre byene; dessuten mønstret innbyggerne i Gibea sju hundre utvalgte krigere.

¹⁶Blant alle disse var det sju hundre utvalgte menn som var keivhendte. Når de kastet slyngesteinen, traff de alle sammen på et hår og bommet ikke.

¹⁷Bortsett fra Benjamin mønstret Israel fire hundre tusen væpnede menn, alle øvede krigere.

¹⁸Israelittene gjorde seg klar og drog til Betel. Der spurte de Gud: «Hvem av oss skal først dra ut i strid mot mennene i Benjamin?» Og Herren svarte: «Juda først.»

¹⁹Om morgenen brøt israelittene opp og slo leir midt imot Gibea.

²⁰Så rykket de fram til kamp mot Benjamin og gikk mot Gibea, fylket til strid.

²¹Men folket i Benjamin gjorde et utfall fra Gibea, og den dagen felte de tjueto tusen israelitter.

²²Da tok israelittene mot til seg og stilte seg opp igjen til strid på samme sted hvor de hadde fylket seg dagen før.

²³De gikk opp til helligdommen og gråt for Herrens ansikt helt til om kvelden. De spurte Herren: «Skal vi igjen rykke fram til strid mot våre frender i Benjamin?» «Gå imot dem!» svarte Herren.

²⁴Neste dagen gikk israelittene igjen mot Benjamins-mennene.

²⁵Og for annen gang kom Benjamin ut mot dem fra Gibea. De felte igjen atten tusen mann av israelittene, alle sammen våpenføre menn.

²⁶Da drog hele israelittenes hær opp til Betel. Der satt de og gråt for Herrens ansikt og fastet den dagen til kvelden kom. De bar fram brennoffer og måltidsoffer for Herren.

²⁷Og israelittene spurte Herren om råd. For den gang stod Guds paktkiste der,

²⁸og Pinhas, sønn av Elasar, Arons sønn, gjorde på den tid tjeneste for Herrens åsyn. De spurte: «Skal vi enda en gang dra ut i strid mot våre frender i Benjamin, eller skal vi la det være?» Og Herren svarte: «Dra ut! For i morgen vil jeg overgi dem til dere.»

²⁹Da la israelittene folk i bakhold omkring Gibea.

³⁰For tredje gang rykket israelittene fram mot Benjamin. De fylket seg og gikk mot Gibea likesom de forrige gangene.

³¹Benjamins-mennene kom ut imot hæren og ble trukket bort fra byen. Likesom de forrige gangene felte de til å begynne med noen av israelittene, på landeveiene som fører oppover, en til Betel og en over marken til Gibea; det var omtrent tretti mann som falt.

³²Da tenkte Benjamins menn: «Vi slår dem nok nå som før.» Men israelittene sa: «La oss flykte så vi får trukket dem bort fra byen og ut på landeveiene.»

³³Så brøt alle israelittene opp fra det stedet hvor de hadde stått, og fylket seg i Ba’al-Tamar. De av dem som lå i bakhold, stormet samtidig fram fra sitt skjulested vest for Gibea.

³⁴Ti tusen mann som var utvalgt av hele Israel, kom rett imot Gibea. Det ble en hard strid, og Benjamins-mennene visste ikke at ulykken var så nær innpå dem.

³⁵Herren laget det så at Benjamin ble slått av Israel. Den dagen felte de tjuefem tusen ett hundre mann av Benjamin, alle sammen våpenføre menn.

³⁶Da innså Benjamins-mennene at de var slått. De andre israelittene trakk seg tilbake fra Benjamin; for de stolte på dem som de hadde lagt i bakhold nær Gibea.

³⁷Mennene som lå i bakhold, stormet nå fram. De gikk løs på Gibea, spredte seg og hogg ned hele byens befolkning med sverd.

³⁸De andre israelittene hadde avtalt med bakholdsmennene at de skulle la en røksky stige opp fra byen.

³⁹Da israelittene i striden hadde vendt ryggen til, felte Benjamin til å begynne med noen av dem, omtrent tretti mann. De tenkte som så: «De blir sikkert slått av oss nå som i det forrige slaget.»

⁴⁰Men så begynte røken å stige opp fra byen som en søyle. Da Benjamins-mennene snudde seg, fikk de se at hele byen stod i lys lue, som slo opp mot himmelen.

⁴¹Med det samme vendte israelittene om. Da ble Benjamins menn grepet av redsel; for de så at ulykken var nær innpå dem.

⁴²For å slippe unna israelittene snudde de og tok veien mot ødemarken. Men striden fulgte i hælene på dem, og snart var de som kom fra byene, midt iblant dem og gjorde ende på dem.

⁴³Israelittene omringet Benjamin, forfulgte dem til de kom rett øst for Gibea og tråkket dem ned når de måtte hvile.

⁴⁴Atten tusen mann av Benjamin falt, alle sammen djerve stridsmenn.

⁴⁵De andre snudde om og rømte ut i ødemarken, til Rimmon-berget. Av dem som var igjen, felte israelittene enda fem tusen mann på landeveien. Så satte de etter resten like til Gideom og hogg ned to tusen til. [36]

⁴⁶I alt var det tjuefem tusen våpenføre menn av Benjamin som falt den dagen, alle sammen djerve stridsmenn.

⁴⁷Seks hundre mann som hadde snudd og rømt ut i ødemarken, til Rimmon-berget, holdt til der i fire måneder.

⁴⁸Men israelittene vendte tilbake til Benjamin og hogg ned med sverd både folket i byen og fe, alt de kom over. Og alle byene som fantes der, satte de ild på.