Read Norwegian 1978 Dommerne 5 Bible Online

Dommerne 5 - Norwegian 1978 bible

Dommerne 5

¹Den dagen sang Debora og Barak, sønn av Abinoam, dette kvadet:

²Israels høvdinger rustet seg ¬til strid, og folket møtte villig fram. Lovsyng Herren!

³Hør, dere konger! Lytt nå, ¬fyrster! Jeg vil synge og spille ¬for Herren, for Herren, Israels Gud.

⁴Herre, da du gikk ut fra Se’ir og skred fram fra markene ¬i Edom, da ristet jorden, ¬det regnet fra himmelen, vannet strømmet fra skyene.

⁵Fjellene skalv for Herren, selv Sinai skalv for Herren, ¬Israels Gud.

⁶I Sjamgars, Anat-sønnens, ¬dager, da Jael levde, lå veiene øde. De som var ute på ferd, måtte gå utenfor allfarvei.

⁷Det fantes ingen fører i Israel før jeg, Debora, stod fram, stod fram som en mor i Israel.

⁸De valgte seg nye guder. Da var det strid i portene. Men hvor så en skjold og spyd hos de førti tusen i Israel?

⁹Mitt hjerte slår for Israels ¬høvdinger, for folket som villig møtte ¬fram. Lovsyng Herren!

¹⁰Tenk etter, dere som rir ¬på blakke esler, dere som sitter på tepper, og dere som vandrer på veien.

¹¹Hør hvor de jubler, de som deler bytte ¬ved vanningsstedene. Der priser de Herrens ¬rettferdige gjerninger, hans frelsesverk mot folket ¬i Israel. Den gang drog Herrens folk ned til portene.

¹²Våkn opp, Debora, våkn opp! Våkn opp og stem i en sang! Reis deg, Barak, Abinoams ¬sønn, og før dine fanger bort!

¹³Da drog de som var igjen, ned til høvdingene; Herrens folk drog ned til meg ¬som helter.

¹⁴Fra Efraim kom de ned i dalen, så kom Benjamin ¬blant dine stammer. Fra Makir drog høvdingene ¬ned, fra Sebulon menn ¬med førerstav.

¹⁵Jissakars høvdinger fulgte ¬Debora; Jissakar kom, og Barak ¬var med, de fulgte like etter ham ned ¬i dalen. Ved bekkene i Ruben rådslo de ¬lenge.

¹⁶Hvorfor satt du mellom ¬kløvkurvene og lyttet til gjeternes ¬fløytetoner? Ved bekkene i Ruben rådslo de ¬lenge.

¹⁷Gilead holdt seg i ro på den andre siden av Jordan. Hvorfor drygde Dan ¬ved skipene? Asjer som bodde ved havets ¬strand, holdt seg i vikene der.

¹⁸Men Sebulon og Naftali var folk som satte livet på spill på høydene der striden stod.

¹⁹Konger kom og kjempet, ja, Kanaans konger kjempet ved Ta’anak, nær Megiddo-¬bekken; men de tok ikke sølv som bytte.

²⁰Stjernene kjempet ¬fra himmelen, fra sine baner kjempet de ¬mot Sisera.

²¹Kisjon-bekken rev fiendene ¬bort, den eldgamle Kisjon-bekken. Gå på med kraft, min sjel!

²²Da trampet hestenes hover, de veldige gangerne raste ¬av sted.

²³«Forbann Meros!» sa Herrens ¬engel. «Forbann, ja forbann dem ¬som bor der! For de kom ikke Herren ¬til hjelp, de hjalp ikke Herren ¬med krigere!» [3]

²⁴Men Jael, kenitten Hebers hustru, skal være velsignet blant ¬kvinner, framfor andre kvinner som bor ¬i telt.

²⁵Sisera bad om vann, men hun gav ham melk, hun kom med rømme ¬i en prektig skål.

²⁶Med den venstre hånden grep ¬hun en teltplugg, i den høyre tok hun en hammer. Så slo hun til Sisera og knuste ¬hans hode, gjennomboret og kløvde ¬hans tinning.

²⁷Han sank i kne mellom hennes ¬føtter, han falt og ble liggende. Mellom hennes føtter sank han ¬i kne, og der han seg om, lå han felt.

²⁸Siseras mor speider ut ¬av vinduet, hun ser gjennom gluggen og ¬roper: «Hvorfor kommer ikke hans ¬stridsvogn snart, hvor blir det av de travende ¬hester?»

²⁹Hennes klokeste hoffdamer ¬svarer, og hun tar det opp igjen ¬gang på gang:

³⁰«De finner nok bytte som de ¬skal dele: en jente eller to til manns, bytte av fargerikt tøy til Sisera, bytte av fargerikt tøy, et broket klede eller to, som jeg kan ha om halsen.»

³¹Slik skal de gå til grunne, alle dine fiender, Herre. Men de som elsker deg, de skal være som solen når den går opp i sin velde. Siden hadde landet fred i førti år.