Read Norwegian 1978 Dommerne 7 Bible Online

Dommerne 7 - Norwegian 1978 bible

Dommerne 7

¹Jerubba’al, det er Gideon, drog tidlig en morgen av sted med alle de menn han hadde. Han slo leir ved Harod-kilden slik at han hadde midjanittenes hær nord for More-haugen, nede på sletten. [5]

²Da sa Herren til Gideon: «Du har for mye folk med deg. Jeg vil ikke gi midjanittene i hendene på så mange. Ellers kunne Israel briske seg mot meg og si: Jeg har berget meg med min egen hånd!

³Rop nå ut så folket hører det: Den som er redd og engstelig, kan snu og dra hjem igjen fra Gilead-fjellet.» Da var det tjueto tusen mann som vendte tilbake, men ti tusen ble igjen.

⁴Men Herren sa til Gideon: «Ennå er det for mye folk. La dem gå ned til vannet, så skal jeg skille ut noen for deg der. Hver den som jeg sier du skal ta med deg, han skal gå med deg; og den jeg sier du ikke skal ta med deg, han skal ikke gå med deg.»

⁵Så førte Gideon hæren ned til vannet, og Herren sa til ham: «Alle de som lepjer vannet i seg med tungen likesom en hund, skal du stille for seg, og likeså alle som legger seg på kne for å drikke.»

⁶Tallet på dem som førte vannet til munnen med hånden og lepjet, var tre hundre. Alle de andre la seg på kne og drakk av vannet.

⁷Da sa Herren til Gideon: «Med de tre hundre mann som lepjet, vil jeg berge dere, og jeg vil gi midjanittene i din hånd. Alle de andre kan dra hjem igjen.»

⁸De tok med seg den matforsyningen folket hadde, og hornene. Så lot Gideon alle de andre israelittene dra hjem; bare de tre hundre mann beholdt han. Midjanittenes leir lå lenger nede i dalen.

⁹Den natten sa Herren til Gideon: «Gjør deg klar og dra ned i leiren! Jeg gir den i dine hender.

¹⁰Er du redd for å dra ned, så gå først til leiren sammen med din tjener Pura.

¹¹Hør på det de sier, og du vil få mot til å angripe leiren.» Da gikk han og hans tjener Pura ned til forpostene utenfor leiren.

¹²Midjanittene, amalekittene og alle som tilhørte stammene i øst, lå nede i dalen så tett som gresshopper. Og kamelene deres var det ikke tall på; det var så mange av dem som det er sandkorn på havets strand.

¹³Med det samme Gideon kom, var det en som fortalte kameraten sin en drøm. Han sa: «Nå skal du høre hva jeg har drømt. Et byggbrød kom trillende ned mot midjanittenes leir. Da det kom til et telt, støtte det mot teltet og veltet det over ende, så det ble liggende.»

¹⁴Da svarte kameraten hans: «Det kan ikke være noe annet enn sverdet til israelitten Gideon, sønn av Joasj. Gud har gitt midjanittene og hele leiren i hans hånd.»

¹⁵Da Gideon hørte drømmen som ble fortalt, og tydningen av den, bøyde han seg og tilbad Gud. Så vendte han tilbake til israelittenes leir og sa: «Stå opp! Herren har gitt midjanittenes hær i hendene på dere.»

¹⁶Så delte han de tre hundre mann i tre flokker. Han gav dem alle horn og tomme krukker i hendene og fakler til å ha inne i krukkene.

¹⁷Han sa til dem: «Se på meg og gjør likedan! Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg gjør.

¹⁸Når jeg og alle de som er med meg, blåser i horn, skal også dere blåse i hornene rundt hele leiren og rope: For Herren og for Gideon!»

¹⁹Gideon og de hundre mann som fulgte ham, kom til utkanten av leiren da midnattsvakten begynte, og vaktpostene nettopp var satt ut. Da blåste de i hornene og knuste krukkene som de hadde med seg.

²⁰Alle de tre flokkene blåste i horn og knuste krukkene sine. Faklene holdt de med venstre hånd, og i den høyre hadde de hornene som de blåste i. Og så ropte de: «Dra sverdet for Herren og for Gideon!»

²¹De ble stående hver på sin plass rundt leiren. Da begynte alle som var i leiren, å løpe og rope, og de rømte.

²²Mens de tre hundre blåste i hornene, gjorde Herren det så at den ene rettet sverdet mot den andre i hele leiren. Hæren flyktet til Bet-Hasjitta, bort imot Serera, til kanten av Abel-Mehola nær Tabbat. [6]

²³Da samlet de seg til strid, israelittene av Naftali, Asjer og hele Manasse, og satte etter midjanittene.

²⁴Så sendte Gideon bud over hele Efraim-fjellet: «Gå ned og møt midjanittene og steng dem ute fra elvebredden helt ned til Bet-Bara ved Jordan.» Hver eneste mann i Efraim ble utkommandert, og de stengte veien til elvebredden helt ned til Bet-Bara ved Jordan.

²⁵De fanget to av midjanittenes høvdinger, Oreb og Se’eb. Oreb drepte de på Orebs-berget, og Se’eb drepte de ved Se’ebs pressekum, og så satte de etter midjanittene. Hodene av Oreb og Se’eb brakte de til Gideon på den andre siden av Jordan.