Read Norwegian 1978 Dommerne 8 Bible Online

Dommerne 8 - Norwegian 1978 bible

Dommerne 8

¹Mennene fra Efraim sa til Gideon: «Hvordan er det du har båret deg at mot oss? Hvorfor sendte du ikke bud etter oss da du drog i strid mot midjanittene?» Og de gikk hardt i rette med ham.

²Men han sa til dem: «Hva har jeg gjort nå som kan sammenlignes med det dere gjorde? Er ikke Efraims etterhøst mer verd enn Abiesers vinhøst? [7]

³Gud har gitt Midjans høvdinger, Oreb og Se’eb, i hendene på dere. Hva har jeg greid å gjøre som kan lignes med det?» Da han talte slik, ble de rolige og var ikke sinte på ham lenger.

⁴Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mann som var med ham. De var nå trette av å forfølge fienden.

⁵Da sa han til mennene i Sukkot: «Kjære, gi folket som følger meg, noen brød; for de er trette. Jeg holder på å forfølge midjanittenes konger, Sebah og Salmunna.»

⁶Høvdingene i Sukkot svarte: «Har du allerede fått tak i Sebah og Salmunna, siden vi skal gi hæren din brød?»

⁷Da sa Gideon: «Godt, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg treske dere med ørkentornebusker og tistler.»

⁸Så drog han derfra opp til Penuel og sa det samme til innbyggerne der. Men de svarte ham likedan som Sukkot-mennene hadde gjort.

⁹Da sa han til dem også: «Når jeg kommer hjem igjen i god behold, skal jeg rive ned denne borgen.»

¹⁰Sebah og Salmunna lå i Karkor med hærene sine, omtrent femten tusen mann. Det var alt som var igjen av østmennenes store hær. Hundre og tjue tusen våpenføre menn hadde falt.

¹¹Gideon drog oppover Teltboerveien øst for Nobah og Jogbeha, og han slo hæren som lå trygt i leiren.

¹²Sebah og Salmunna flyktet, men han satte etter dem. Og han tok begge Midjan-kongene, Sebah og Salmunna, til fange, og hele hæren skremte han på flukt.

¹³Da Gideon, sønn av Joasj, vendte tilbake fra striden og kom oppover Heres-bakken,

¹⁴fikk han tak i en ung gutt fra Sukkot, som han spurte ut. Gutten skrev opp for ham navnene på høvdingene og de eldste i Sukkot, syttisju mann.

¹⁵Da han så kom til mennene i Sukkot, sa han: «Se, her er Sebah og Salmunna, som dere spottet meg for da dere sa: Har du allerede fått tak i Sebah og Salmunna, siden vi skal gi de trette mennene dine mat?»

¹⁶Så grep han de eldste i byen, tok ørkentornebusker og tistler og tuktet mennene i Sukkot med dem.

¹⁷Borgen i Penuel rev han ned, og innbyggerne i byen slo han i hjel.

¹⁸Siden sa han til Sebah og Salmunna: «Hvordan så de ut, de mennene dere drepte på Tabor?» De svarte: «De lignet deg; begge så ut som kongesønner.»

¹⁹Han sa: «Da var det brødrene mine, sønner av min egen mor. Så sant Herren lever, hadde dere spart deres liv, skulle jeg ikke ha drept dere nå.»

²⁰Så sa han til Jeter, den eldste sønnen sin: «Gå fram og slå dem i hjel!» Men gutten trakk ikke sverdet. Han torde ikke; for han var bare en ung gutt ennå.

²¹Da sa Sebah og Salmunna: «Kom selv og hogg oss ned! For som mannen er, så er hans styrke.» Og Gideon gikk fram og slo Sebah og Salmunna i hjel, og han tok halvmånene som kamelene deres hadde om halsen.

²²Israelittene sa til Gideon: «Du skal rå over oss, både du og din sønn og din sønnesønn; for du har berget oss fra midjanittene.»

²³Men Gideon svarte: «Jeg skal ikke rå over dere og ikke sønnen min heller. Det er Herren som skal rå over dere.»

²⁴Siden sa Gideon til israelittene: «Jeg vil be dere om én ting: at dere alle gir meg de ringene dere har tatt som bytte.» Midjanittene brukte nemlig gullringer, for de var ismaelitter.

²⁵De svarte: «Det skal du gjerne få.» Så bredte de ut en kappe, og på den kastet de alle ringene de hadde tatt som bytte.

²⁶Da han veide gullringene som han hadde bedt om, var det ett tusen sju hundre sekel gull, foruten halvmånene, øreringene og purpurklærne som Midjan-kongene hadde hatt på seg, og lenkene som kamelene deres hadde båret om halsen.

²⁷Av gullet laget Gideon en efod som han satte opp i Ofra, hjembyen sin. Alle israelittene drev avgudsdyrkelse med den der. Den ble til en snare for Gideon og hans hus.

²⁸Slik måtte midjanittene bøye seg under israelittene, og de greide ikke å reise seg mer. Landet hadde ro i førti år, så lenge Gideon levde.

²⁹Nå drog Jerubba’al, sønn av Joasj, hjem til sitt hus og ble boende der.

³⁰Gideon hadde sytti sønner, og alle var hans egne barn; for han hadde mange koner.

³¹Med sin medhustru i Sikem fikk han også en sønn, som han gav navnet Abimelek.

³²Gideon, sønn av Joasj, døde i høy alder og ble lagt i graven til sin far Joasj, i Ofra, som tilhørte Abieser-ætten.

³³Da Gideon var død, ble israelittene troløse igjen og holdt seg til Ba’al-gudene. De gjorde Ba’al-Berit til sin gud. [8]

³⁴Israelittene tenkte ikke på Herren sin Gud, som hadde berget dem fra alle deres fiender rundt omkring.

³⁵De viste ingen velvilje mot ætten til Jerubba’al, Gideon, til gjengjeld for alt det gode han hadde gjort mot Israel.