Read Norwegian 1978 Dommerne 9 Bible Online

Dommerne 9 - Norwegian 1978 bible

Dommerne 9

¹Abimelek, sønn av Jerubba’al, drog til sin mors brødre i Sikem. Han talte med dem og med hele sin morfars slekt og sa:

²«Tal nå så alle mennene i Sikem hører det, og spør dem: Hva er best for dere, at sytti mann rår over dere, nemlig alle Jerubba’als sønner, eller at bare én mann har herredømmet? Husk også på at jeg er av samme kjøtt og blod som dere.»

³Morbrødrene talte da om ham til alle mennene i Sikem og la hele saken fram for dem. De ville gjerne følge Abimelek. «Han er jo vår frende,» sa de.

⁴Så gav de ham sytti sekel av tempelskatten til Ba’al-Berit. For dem leide Abimelek noen løse og frekke karer som fulgte ham.

⁵Så drog han til sin fars hus i Ofra og drepte brødrene sine, Jerubba’als sønner, sytti mann på én stein. Bare Jotam, den yngste sønnen til Jerubba’al, ble tilbake; for han hadde gjemt seg.

⁶Da kom alle mennene i Sikem sammen og alle som var i byens borg. De gikk ut og gjorde Abimelek til konge, ved eika der minnesteinen står i Sikem. [9]

⁷Da Jotam fikk høre om dette, gikk han opp på toppen av Garisim-fjellet. Der stod han og ropte høyt til dem: Hør på meg, dere menn i Sikem, så skal Gud høre på dere!

⁸Det hendte en gang at trærne ville salve en til konge over seg. De sa til oliventreet: «Du skal være konge over oss.»

⁹Men oliventreet svarte: «Skulle jeg gi avkall på oljen min som guder og mennesker ærer ¬meg for, og gi meg til å svaie over ¬skogen?»

¹⁰Da sa trærne til fikentreet: «Kom du og vær konge ¬over oss!»

¹¹Fikentreet svarte: «Skulle jeg oppgi min søte og ¬gode frukt og gi meg til å svaie over ¬skogen?»

¹²Så sa de til vintreet: «Kom du og vær konge ¬over oss!»

¹³Vintreet svarte: «Skulle jeg oppgi min druesaft, som gjør guder og mennesker ¬glade, og gi meg til å svaie over ¬skogen?»

¹⁴Så sa alle trærne til ¬tornebusken: «Kom du og vær konge ¬over oss!» [10]

¹⁵Tornebusken gav dem dette ¬svar: «Dersom dere virkelig mener at dere vil salve meg til konge ¬over dere, så kom og søk ly i min skygge. Hvis ikke, går det ild ut fra meg, og den skal fortære Libanons ¬sedrer.»

¹⁶Har dere nå gått ærlig og redelig fram da dere tok Abimelek til konge? Har dere gjort vel mot Jerubba’al og hans ætt og gitt min far vederlag for det han gjorde

¹⁷da han kjempet for dere, våget livet og berget dere fra midjanittene?

¹⁸I dag har dere reist dere mot min fars ætt og drept hans sønner, sytti mann på én stein, og så har dere gjort Abimelek, sønn av hans trellkvinne, til konge over borgerne i Sikem, siden han er deres frende.

¹⁹Dersom dere altså i dag har gått ærlig og redelig fram mot Jerubba’al og hans ætt, da gled dere over Abimelek, og han skal glede seg over dere.

²⁰Hvis ikke, skal det gå ild ut fra Abimelek, og den skal fortære mennene i Sikem og dem som bor i borgen. Og ild skal gå ut fra mennene i Sikem og fra dem som bor i borgen, og den skal fortære Abimelek. —

²¹Så rømte Jotam og kom seg unna. Han drog til Be’er og slo seg ned der, av frykt for sin bror Abimelek.

²²Abimelek styrte i Israel i tre år.

²³Da sendte Gud en ond ånd som vakte strid mellom Abimelek og mennene i Sikem, så de sviktet Abimelek.

²⁴Dette skjedde for at den samme voldsgjerning som ble gjort mot Jerubba’als sytti sønner da de mistet livet, skulle ramme både deres frende Abimelek som drepte dem, og mennene i Sikem som hadde støttet ham så han kunne drepe brødrene sine.

²⁵Mennene i Sikem la folk i bakhold på fjelltoppene for å vokte på ham, og de ranet alle som drog forbi dem på veien. Dette ble meldt til Abimelek.

²⁶Nå kom Ga’al, Ebeds sønn, med brødrene sine og flyttet inn i Sikem. Og innbyggerne der hadde tillit til ham. [11]

²⁷De gikk ut på marken, høstet vingårdene sine, presset druer og holdt gledesfest. Så gikk de inn i sin guds tempel, spiste og drakk og forbannet Abimelek.

²⁸Da sa Ga’al, Ebeds sønn: «Er Abimelek slik en mann og innbyggerne i Sikem slike folk at vi skulle trelle under ham? Er han ikke sønn av Jerubba’al, og er ikke Sebul hans tilsynsmann? Tjen de menn som stammer fra Hamor, Sikems far! Men hvorfor skulle vi trelle under denne mannen?

²⁹Hadde jeg bare dette folket i min makt, skulle jeg nok få Abimelek av veien. Da skulle jeg si til ham: Øk din hær, Abimelek, og dra ut til strid!»

³⁰Da Sebul, høvdingen i byen, hørte hva Ga’al, Ebeds sønn, hadde sagt, ble han rasende.

³¹Han sendte hemmelig bud til Abimelek og sa: «Ga’al, Ebeds sønn, og brødrene hans er kommet til Sikem, og de hisser opp byen mot deg.

³²Bryt nå opp om natten med de folkene du har hos deg, og legg deg i bakhold ute på marken.

³³Tidlig i morgen, så snart solen står opp, skal du rykke fram og overfalle byen. Da vil Ga’al og de folkene som er med ham, dra ut imot deg, og du kan gjøre med ham det du får høve til.»

³⁴Abimelek brøt opp om natten med alle de menn han hadde hos seg, og la seg i bakhold mot Sikem i fire flokker.

³⁵Da kom Ga’al, Ebeds sønn, ut og stilte seg i byporten, og Abimelek og de folkene han hadde med seg, brøt fram fra bakholdet.

³⁶Da Ga’al fikk øye på dem, sa han til Sebul: «Se, det kommer folk ned fra fjelltoppene.» Sebul svarte: «Det er skyggen av fjellene du tar for folk.»

³⁷Men Ga’al tok til orde igjen og sa: «Jo, det kommer folk ned fra Midtfjellet, og en annen flokk kommer på veien fra Spåmannseika.» [12]

³⁸Da sa Sebul til ham: «Hvor er nå dine store ord? Det var du som sa: Er Abimelek slik en mann at vi skulle trelle under ham? Se, der er de folkene du ringeaktet. Dra nå ut og strid imot dem!»

³⁹Da drog Ga’al ut i spissen for borgerne i Sikem og kjempet mot Abimelek.

⁴⁰Men Abimelek slo ham på flukt. Mange falt; det lå drepte helt bort til byporten.

⁴¹Abimelek slo seg ned i Aruma. Sebul drev Ga’al og brødrene hans bort; de fikk ikke bo i Sikem.

⁴²Neste dagen gikk folket ut på marken. Da Abimelek fikk vite det,

⁴³tok han og delte hæren sin i tre flokker og la seg i bakhold på marken. Da han så at folket kom ut av byen, gikk han løs på dem og slo dem.

⁴⁴Abimelek og den flokken som fulgte ham, sprang fram og tok stilling i byporten, mens de to andre flokkene overfalt alle dem som var ute på marken, og hogg dem ned.

⁴⁵Abimelek kjempet mot byen hele dagen og inntok den. Folket som var der, slo han i hjel, og byen rev han ned og strødde salt over den.

⁴⁶Da mennene i Sikem-borgen hørte dette, gikk de alle inn i kjellerrommet under El-Berits tempel.

⁴⁷Så snart det ble meldt Abimelek at alle mennene i Sikem-borgen hadde samlet seg,

⁴⁸gikk han opp på Salmon-fjellet med alle de folkene han hadde hos seg. Han tok en øks i hånden og hogg grener av trærne, tok dem opp og la dem over skuldrene. Så sa han til folkene sine: «Skynd dere og gjør likedan som dere så jeg gjorde.»

⁴⁹Så hogg alle folkene hver sin bør med grener, de også, og fulgte etter Abimelek. De la grenene over kjeller-rommet og brente dem over hodene på dem som var der. Slik omkom alle i Sikem-borgen, omtrent tusen menn og kvinner.

⁵⁰Siden drog Abimelek mot Tebes. Han kringsatte byen og inntok den.

⁵¹Midt i byen var det et festningstårn. Dit flyktet alle borgerne i byen, både menn og kvinner. De stengte etter seg og gikk opp på taket.

⁵²Abimelek rykket fram mot tårnet og angrep det. Men da han nærmet seg porten i tårnet for å sette ild på den,

⁵³var det en kvinne som kastet en kvernstein i hodet på ham så skallen ble knust.

⁵⁴Abimelek ropte fort til sin våpensvein: «Trekk sverdet og drep meg, så de ikke skal si at det var en kvinne som slo meg i hjel!» Da stakk tjeneren sverdet gjennom ham, så han døde.

⁵⁵Da israelittene så at Abimelek var død, gikk de hjem, hver til sitt.

⁵⁶Slik gjengjeldte Gud den ugjerningen Abimelek gjorde mot sin far da han drepte de sytti brødrene sine.

⁵⁷Og alt det onde som mennene i Sikem hadde gjort, lot Gud falle tilbake på dem selv. Slik ble de rammet av den forbannelsen som Jotam, Jerubba’als sønn, hadde lyst over dem. [13]