Read Norwegian 1978 1. Samuelsbok 18 Bible Online

1. Samuelsbok 18 - Norwegian 1978 bible

1. Samuelsbok 18

¹Da Jonatan hadde hørt samtalen mellom David og Saul, kjente han seg straks knyttet til David, og han fikk ham så kjær som sitt eget liv.

²Samme dag tok Saul ham til seg og lot ham ikke mer få vende tilbake til sitt hjem.

³Jonatan sluttet en pakt med David, fordi han hadde fått ham så kjær som sitt eget liv.

⁴Han tok av seg kappen han hadde på, og gav den til David, og likedan krigsklærne, sverdet, buen og beltet.

⁵David drog ut i krigen, og han hadde lykken med seg i alle de oppdrag Saul gav ham. Derfor satte Saul ham over stridsmennene, og han var godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere.

⁶Men så hendte det da de kom hjem, da David vendte tilbake etter at han hadde felt filisteren, at kvinnene gikk ut fra alle byene i Israel for å møte kong Saul med sang og dans, med trommer, gledesrop og spill.

⁷Og mens de spilte og danset, sang de: «Saul slo tusener, men David har slått titusener.»

⁸Da ble Saul brennende harm. Han mislikte dette verset og sa: «De gir David æren for titusener, men meg bare for tusener. Nå mangler det bare at han får kongedømmet.»

⁹Fra den dagen så Saul skjevt til David.

¹⁰Dagen etter kom det en ond ånd fra Gud over Saul. Han ble helt fra seg inne i huset, og David spilte på harpen, som han pleide å gjøre hver dag. Saul hadde et spyd i hånden.

¹¹Han løftet spydet og tenkte: «Jeg vil støte det gjennom David og inn i veggen.» Men David bøyde seg unna for ham to ganger.

¹²Da ble Saul redd David; for Herren var med ham, men Saul hadde han forlatt.

¹³Derfor sendte Saul ham fra seg og satte ham til høvding over en fylking på tusen mann. David førte hæren både ut i striden og hjem igjen.

¹⁴David hadde lykken med seg i alt han tok seg fore, for Herren var med ham.

¹⁵Da Saul så at det gikk godt for David, ble han enda mer redd ham.

¹⁶Men hele Israel og Juda holdt av David, for han førte dem både når de drog ut i striden og når de vendte hjem igjen.

¹⁷En dag sa Saul til David: «Her er Merab, den eldste datteren min; henne vil jeg gi deg til kone. Vis meg bare at du er en djerv mann og fører Herrens kriger.» For Saul tenkte: «Jeg vil ikke legge hånd på ham; det skal filisterne gjøre.»

¹⁸David svarte Saul: «Hvem er jeg, og hvem er mine frender, min fars ætt, i Israel, siden jeg skal bli kongens svigersønn?»

¹⁹Men da tiden kom at David skulle få Merab, Sauls datter, ble hun gift med Adriel fra Mehola.

²⁰Men Mikal, Sauls datter, hadde fått David kjær. Da Saul fikk vite det, likte han det godt.

²¹«Han skal få henne,» tenkte Saul. «Hun kan bli en snare for ham så han kommer i filisternes vold.» Derfor sa Saul til David for andre gang: «Du skal bli min svigersønn.»

²²Så bød Saul sine menn at de skulle tale hemmelig med David og si: «Kongen liker deg godt, og alle hans menn holder av deg. Nå kan du bli kongens svigersønn.»

²³Da mennene til Saul hvisket dette i øret på David, sa han: «Synes dere det er en så liten sak å bli kongens svigersønn at en fattig og lavættet mann som jeg kan bli det?»

²⁴Mennene til Saul fortalte kongen hva David hadde svart.

²⁵Da sa Saul: «Gå og si til David at kongen ikke vil ha noen annen festegave enn forhuden av hundre filistere; slik vil han hevne seg på fiendene sine.» For Saul regnet med at filisterne ville drepe David.

²⁶Da mennene til Saul fortalte David dette, gledet det ham å høre at han skulle bli kongens svigersønn. Før tiden var ute,

²⁷brøt David opp og drog av sted med folkene sine. Han slo i hjel to hundre filistere. Så tok han forhudene deres med seg, og la dem alle fram for kongen, så han kunne bli kongens svigersønn. Da gav Saul ham sin datter Mikal til kone.

²⁸Men da Saul så at Herren var med David og forstod at hans datter Mikal holdt av ham,

²⁹ble han enda mer redd for David. Siden var Saul Davids fiende all sin dag.

³⁰Filisterhøvdingene gjorde ofte hærferder. Og hver gang de drog ut, gikk det bedre for David enn for alle de andre mennene til Saul, og han vant stort ry.