Read Norwegian 1978 1. Samuelsbok 24 Bible Online

1. Samuelsbok 24 - Norwegian 1978 bible

1. Samuelsbok 24

¹David drog opp derfra og holdt til i fjellborgene ved En-Gedi. [48]

²Da Saul kom tilbake etter hærferden mot filisterne, fikk han vite at David var i ødemarken ved En-Gedi.

³Saul tok da med seg tre tusen mann, som han hadde valgt ut blant hele Israels folk, og drog av sted for å lete etter David og mennene hans øst for Steinbukkhamrene.

⁴Han kom til sauekveene ved veien. Der var en hule, og Saul gikk dit inn for å gjøre sitt fornødne. Men innerst inne i hulen satt David og hans menn.

⁵Mennene sa til David: «Nå er den dagen kommet som Herren hadde i tanken da han sa til deg: Jeg skal gi din fiende i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner for godt.» Så reiste David seg og skar en flik av Sauls kappe uten at han merket det.

⁶Men siden kjente David at det stakk ham i hjertet fordi han hadde skåret fliken av Sauls kappe,

⁷og han sa til sine menn: «Herren fri meg fra å gjøre slikt mot min herre, mot Herrens salvede, og legge hånd på ham. For Herrens salvede er han.»

⁸David talte mennene sine til rette og gav dem ikke lov til å gå løs på Saul. Da Saul gikk ut av hulen for å dra sin vei,

⁹reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter ham: «Herre konge!» Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

¹⁰Han sa til Saul: «Hvorfor hører du på folk som sier at jeg prøver å gjøre deg ondt?

¹¹I dag har du sett med egne øyne at Herren gav deg i min hånd i hulen. De sa at jeg skulle drepe deg. Men jeg sparte deg, for jeg tenkte: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.

¹²Se nå her, min far, her har jeg fliken av kappen din i hånden. Når jeg har skåret fliken av kappen din uten å drepe deg, må du da skjønne og forstå at jeg ikke har ondt eller svik i sinne. Jeg har ikke forbrutt meg mot deg. Men du er etter meg og vil ta livet av meg.

¹³Herren skal dømme mellom meg og deg; han skal gi meg hevn over deg, men jeg vil ikke legge hånd på deg.

¹⁴Det er som det gamle ordtaket sier: Fra de onde går det ondskap ut. Jeg legger ikke hånd på deg.

¹⁵Hvem er det Israels konge er ute og leter etter? Hvem er det du forfølger? En død hund, en enslig loppe!

¹⁶Men Herren skal være dommer og dømme mellom meg og deg. Han skal se til og føre min sak og hjelpe meg til min rett mot deg.»

¹⁷Da David hadde talt disse ord til Saul, sa kongen: «Er det du som taler, min sønn David?» Så brast han i gråt

¹⁸og sa til David: «Du er bedre enn jeg, for du har gjort godt mot meg, enda jeg har gjort ondt mot deg.

¹⁹I dag har du vist meg hvor god du er mot meg; du drepte meg ikke da Herren hadde gitt meg i din hånd.

²⁰Hvor er den mann som treffer på sin fiende og lar ham dra sin vei i fred? Måtte Herren lønne deg for det du har gjort mot meg i dag.

²¹Nå vet jeg at du skal bli konge og holde kongedømmet over Israel fast i din hånd.

²²Så sverg da ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere og ikke utslette mitt navn fra min fars ætt.»

²³Det sverget David på. Så drog Saul hjem, og David og hans menn gikk opp til fjellborgen.