Read Norwegian 1978 1. Samuelsbok 25 Bible Online

1. Samuelsbok 25 - Norwegian 1978 bible

1. Samuelsbok 25

¹Samuel døde, og hele Israel kom sammen og holdt sørgehøytid over ham. De gravla ham i huset hans i Rama. David brøt opp og drog til Maon-ødemarken.

²I Maon var det en mann som hadde buskapen sin i Karmel. Det var en svært rik mann; han eide tre tusen sauer og tusen geiter. Han holdt på å klippe sauene sine i Karmel. [49]

³Mannen hette Nabal, og konen hans Abigajil. Hun var en fager og forstandig kvinne, men mannen var vond og vrang i all sin ferd. Han var av Kalebs ætt.

⁴Ute i ødemarken fikk David høre at Nabal holdt på å klippe sauene sine.

⁵Da sendte han ti unge menn av sted og sa til dem: «Dra opp til Karmel, gå til Nabal, hils ham fra meg

⁶og si: Hell og lykke! Måtte det gå vel med deg og din ætt og med alt som ditt er.

⁷Jeg har hørt at du holder på å klippe sauer. Nå har gjeterne dine vært sammen med oss; vi har aldri gjort dem noe vondt, og det er ikke kommet bort noe for dem så lenge de har vært i Karmel.

⁸Spør bare folkene dine, så vil de selv fortelle deg det. Ta vel imot mennene mine, for vi kommer hit på en gledesdag. Gi derfor dine tjenere og din sønn David det du måtte ha for hånden.» [50]

⁹Da mennene til David kom til Nabal, hilste de fra David og bar fram ærendet sitt; så stod de der og ventet.

¹⁰Men Nabal svarte dem: «Hvem er David? Hvem er Isai-sønnen? Nå om dagen er det så mange treller som løper bort fra sine herrer.

¹¹Skulle jeg ta brødet og vannet mitt og feet som jeg har slaktet til dem som klipper for meg, og gi det til folk som jeg ikke vet hvor kommer fra?»

¹²Mennene snudde og gikk sin vei, og da de kom tilbake, fortalte de David alt som hadde hendt.

¹³Da sa han til mennene sine: «Spenn sverdet på dere, alle mann!» De så gjorde. David spente også sverdet på seg, og om lag fire hundre mann fulgte ham opp, mens to hundre ble igjen ved trenet.

¹⁴En av tjenesteguttene kom til Abigajil, Nabals kone, og sa: «David sendte noen menn hit fra ødemarken med hilsen til husbonden vår, men han skjelte dem ut.

¹⁵Disse mennene har vært vennlige mot oss. Ingen av dem har gjort oss noe vondt, og det har ikke kommet bort noe for oss så lenge vi har vært sammen med dem ute i marken.

¹⁶De har vært som en mur omkring oss både natt og dag hele den tiden vi har holdt oss nær dem og gjett småfeet.

¹⁷Tenk nå vel etter hva du skal gjøre. For ulykken henger over husbonden vår og hele hans hus. Men selv er han så vrang at ingen tør snakke til ham.»

¹⁸Da var Abigajil snar i vendingen. Hun tok to hundre brød, to skinnsekker med vin, fem saueskrotter, fem mål ristet korn, hundre rosinkaker og to hundre fikenkaker og lesset det på eslene.

¹⁹Så sa hun til tjenesteguttene sine: «Dra i forveien! Jeg kommer snart etter.» Men til Nabal, mannen sin, sa hun ingenting.

²⁰Som hun kom ridende på eselet i ly av fjellet, kom David og mennene hans imot henne; hun støtte rett på dem.

²¹Men David hadde sagt: «Til ingen nytte har jeg gått her i ødemarken og voktet alt det som denne mannen eier, så det ikke er kommet bort noe for ham. Han har lønnet godt med ondt.

²²Gud la det gå meg ille både nå og siden om jeg lar en eneste av mennene hans leve til det blir morgen.»

²³Med det samme Abigajil fikk se David, sprang hun ned av eselet og bøyde seg til jorden for ham.

²⁴Hun kastet seg ned for føttene hans og sa: «Det er jeg alene som har skylden, herre. La likevel din tjenestekvinne få tale til deg, og hør på det jeg har å si.

²⁵Bry deg ikke om den vrange Nabal, herre. For som han heter, slik er han. «Dåre» heter han, og dårskap er han full av. Jeg, din tjenestekvinne, har ikke engang sett de mennene som du sendte, herre. [51]

²⁶Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever, herre, nå har Herren hindret deg i å føre blodskyld over deg og i å ta deg selv til rette. Fiendene dine, som vil skade deg, herre, skal bli som Nabal.

²⁷Ta imot denne gaven som din tjenestekvinne har tatt med til deg, herre, og gi den til de mennene som er med deg på ferdene dine.

²⁸Tilgi din tjenestekvinne at hun er så påtrengende. Herren skal sannelig la ætten din bestå. For det er Herrens kriger du fører, herre, og det skal ikke hende deg noe vondt så lenge du lever.

²⁹Dersom noen står fram og forfølger deg og vil ta livet av deg, da skal Herren din Gud ta ditt liv i sin varetekt, herre. Men dine fienders liv skal han slynge bort som steiner fra slyngen. [52]

³⁰Når Herren gjør som han har sagt, og lar deg få alt det gode han har lovt deg, herre, og setter deg til fyrste over Israel,

³¹da skal du ikke kjenne deg utrygg eller ha samvittighetsnag, herre, fordi du har drept uskyldige mennesker og tatt deg selv til rette. Men når Herren gjør vel mot deg, kom da din tjenestekvinne i hu, herre!»

³²David sa til Abigajil: «Lovet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg i møte med meg i dag.

³³Velsignet være din forstand, og velsignet være du som i dag har hindret meg i å føre blodskyld over meg og ta meg selv til rette.

³⁴Men så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg fra å gjøre deg noe vondt: Hadde du ikke vært så snar til å møte meg, ville det ikke ha vært en eneste mann igjen av folkene til Nabal når det blir morgen.»

³⁵Så tok David imot gavene hun hadde med til ham, og sa til henne: «Dra hjem i fred. Jeg har merket meg det du har sagt, og skal gjøre det du ber om.»

³⁶Da Abigajil kom hjem til Nabal, var det gjestebud i huset, et gjestebud som hos en konge. Nabal hadde drukket mye vin og var lystig. Derfor fortalte hun ham ingenting før morgenen kom.

³⁷Men om morgenen, da rusen var gått av Nabal, fortalte hun ham alt sammen. Da var det som hjertet hans ville stanse, og han ble som en stein.

³⁸Omkring ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.

³⁹Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: «Lovet være Herren! Han har tatt hevn over Nabal for den vanæren han førte over meg, og han har holdt sin tjener fra å gjøre noe ondt. Herren har latt Nabals ondskap ramme ham selv.» Så sendte David bud og fridde til Abigajil for å få henne til kone.

⁴⁰Tjenerne til David kom til Abigajil i Karmel og bar fram ærendet sitt for henne. «David har sendt oss til deg, for han vil ha deg til kone,» sa de.

⁴¹Da reiste hun seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Her er din tjenestekvinne, tjenestekvinnen som skal vaske føttene på dine tjenere, herre.»

⁴²Abigajil skyndte seg å gjøre seg i stand. Hun satte seg på eselet, og fem tjenestejenter var med henne. Så fulgte hun sendemennene til David og ble hans kone.

⁴³David hadde også giftet seg med Akinoam fra Jisre’el; begge ble de konene hans.

⁴⁴Men Saul hadde tatt Mikal, datteren sin, som var gift med David, og gitt henne til Palti, sønn av Lajisj fra Gallim.